Lars fortalte om karrierestopp i spiller-ringen
Når Kolstad-spillerne er ferdigtrente, setter de punktum med å stå i ring og levere et rop. Sist fredag fikk ringen et svært spesielt innhold; Lars Eggen Rismark fortalte lagkameratene at han setter karrierestopp til sommeren.
Etter ni sesonger i Kolstad-målet sier Lars «takk for seg». I intervju jeg gjorde med ham i september sa han blant annet; motivasjonen min ligger i å spille i Kolstad. Vi snakket også om ryggen som en begrensning. Hvor viktig var ryggen da han tok beslutningen om at nok er nok – etter denne sesongen?
«Det er jo en faktor i alle karrierer når man driver på vårt nivå; man får litt trøbbel med kroppen. Men for meg var det summen av alt som gjorde at jeg kom til den konklusjonen jeg altså har gjort. Jeg kjente på at nå nærmet jeg meg karriere-slutt. Både det at jeg ikke lenger var i stand til å trene 100 prosent hele tiden, på grunn av ryggen, og også at den indre motivasjonen, driven, ikke var så sterk som tidligere. Når man ikke får trent like godt som man vil hele tiden, føler man at utviklingen ikke er like mye til stede. Men det var altså ikke slik at ryggen sa stopp og jeg derfor sa stopp.»
Fortell om prosessen og tankene de siste månedene og frem mot din beslutning om å sette karrierestopp
«Da vi startet sommertreningen i år var jo det med vissheten om at kontrakten min går ut neste sommer. Jeg har alltid vært klar på at jeg ønsket å gjøre noe annet etter håndballkarrieren. Jeg har tatt en utdanning ved siden av håndballsatsningen og også jobbet litt ved siden av. Derfor har jeg også hatt ambisjoner om det som skal skje når jeg slutter med håndballen. I hodet mitt har jeg aldri sett for meg at jeg skulle spille håndball til jeg ble 40 år. («Det er syv år til det.» min kommentar). Selv om keepere faktisk kan det, så har ikke jeg tenkt slik. Jeg har nå fått mye mer igjen fra håndballen enn det jeg hadde forventet da jeg startet senior-karrieren. Derfor føler jeg meg veldig privilegert. Når jeg har bestemt meg for å gi meg etter sesongen så er det med tilfredshet over å ha fått forsøkt mye og har spilt sammen med mye fine folk. Jeg føler meg veldig tilfreds med det valget jeg nå har tatt.»
Hvem har du «sparret» med for å komme frem til at dette er et viktig standpunkt?
«Det er jo kjæresten min (Caroline). Vi har jo bodd fra hverandre i perioder, noe som er krevende. Og nær familie. Så har jeg også kompiser som har vært i samme situasjon som jeg nå. Jeg har drøftet det med en god del andre. Dialogen jeg hadde på slutten før jeg bestemte meg, den delte jeg bare med mine aller nærmeste, blant annet noen på laget som jeg har veldig tett kontakt med og også har snakket mye med om dette.
Hvem da?
«Magnus (Søndenå) som jeg bor sammen med når vi er på reise og Vetle som jeg er ekstremt mye sammen med. Han har nok sett det på meg at en beslutning om videre spill nærmet seg. Også Adrian, vi har jo et forhold som går langt tilbake i tid. For kort tid siden var vi forresten en tur til «Køben»; Adrian, Lyse, Vetle, Magnus og jeg.»
«Så skal det også sies at i tiden i Kolstad har jeg spilt sammen med mange fantastiske spillere. Det har vært en ekstrem inspirasjonskilde; så mange gode folk som unner hverandre suksess – rett og slett.»
Viktig det for å lykkes…
«Ja. Jeg husker da jeg kom tilbake fra Danmark (Midtjylland) da var jeg veldig opptatt av at vi skulle få til noe som klubb. Det føler jeg vi på mange måter har lyktes med – også før den siste perioden med stor satsning. Det er mange som har gjort en god jobb.»
Kan du tidfeste når du bestemte deg for å sette karriereslutt til våren?
«Nå er det ikke sånn at du en morgen våkner med en slags åpenbaring. Du kjenner bare gradvis at en beslutning nærmer seg. Men når man skal trene og alt rundt det, så har jeg kjent på at motivasjonstanken nærmer seg tom og begynner å se frem til andre ting å gjøre. Når det skjer, er det et signal på at avgjørelsen nærmer seg. Men motivasjonen min var ikke slik at jeg kunne tenke meg å spille andre steder enn for Kolstad. Men jeg begynte å kjenne på at det kostet mer enn det smakte.»
Hvem ga du først beskjed da beslutningen var tatt?
«Det var jo kjæresten min. Og så hadde jeg en prat med trenerne ( Christian og Stian) hvor vi ble enige om at vi satte punktum ved sesongslutt. Så har jeg fått et tilbud om å være med i trener-teamet som målvaktressurs fra sommeren av.»
Vil du det?
«Ja, hvis jeg blir her i Trondheim, så er det interessant. Men det kan bli flytting til Danmark, til kjæresten min.
Nå når nyheten er ute, hvordan føles det?
«Det er veldig godt å få det ut. Jeg er tilfreds med det valget jeg har tatt. Så kan det selvsagt komme perioder utover våren – spesielt om vi gjør det godt – at jeg vil kjenne på at jeg kommer til å savne det jeg er i ferd med å legge bak meg. Men som sagt; beslutningen føles veldig riktig. Jeg lever godt med den.»
Selv om det forhåpentligvis er noen måneder til du spiller din siste kamp – hvordan tenker du om livet etter Kolstad – du vet ikke helt hvordan en tilværelse uten håndball vil bli…
«Jeg har ingen anelse. Jeg har jo aldri prøvd det. Det er noe jeg ser ekstremt frem til, men det er på samme tid litt skremmende.
Hvis du skulle bla litt i minneboken, finne frem til en kamp eller to du har svært gode minner fra. Hva skulle det bli?
«Det er flere kamper jeg minnes. Ikke minst den første kampen etter at jeg kom tilbake til Kolstad (fra Danmark) – i 2018 – mot Fyllingen, en kamp som ble spilt i Husebyhallen. Vi vant (38-29), og det var en veldig viktig match for oss. Vi var på det tidspunktet veldig presset. At vi vant denne kampen ga oss en selvtillit-boost og tro på at vi skulle klare å snu en negativ trend. Og så husker jeg veldig godt åpningskampen i Trondheim Spektrum, mot Drammen, 2. november året etter (vant 31-21). Vi presterte kollektivt ekstremt godt, og jeg sto en bra match.»
For friske ytterligere opp fra den store kampen i Spektrum-åpningen, her er litt av det jeg skrev om kampen, spesielt det som skjedde før pause:
«Levende-vegg-Lars sa det slik: «Det er vanskelig å si, men det var mye som klaffet. Vi var gode i så mange aspekt i spillet og var veldig gode sammen.»
Daglig-leder-Jostein takket spillerne i garderoben etter kampen: «Dere gjør jobben min enklere når dere spiller slik.» Vi hadde avgjort kampen halvveis, ledet 17-10. Lars, som var blitt kåret til sesongens målvakt sesongen før, var banens beste i Spektrum. Før pause reddet han 13 skudd – endte på en redningsprosent på 57 – vilt godt.»
Helt til slutt, Lars; hvor stor er sjansen for at vi skal slå Pick Szeged hjemme i Trondheim Spektrum i morgen?
«Den sjansen er stor. Men vi må spille opp mot vårt aller beste; sånn er det bare.»
Men Lars har litt mer på hjertet, ting som er viktig for ham å si:
«Det har vært masse familie med rundt klubben. Ikke minst har jeg to fantastiske foreldre som har vært med å bidra hele veien. Jeg prøver å trekke frem dem så ofte som mulig. De har betydd ekstremt mye for at jeg kan holde på med det her – også de andre søsknene har fått muligheten til å drive med idrett. Det er foreldrene mine som skal ha all kreditt for det.»
PS!
Her er et sitat fra Jostein Sivertsen levert i forbindelse med lanseringen av storsatsningen for tre år siden: «Lars er på mange måter rygg-graden i laget. Han har vært her lenge og står for de riktige verdiene og holdningene som vi i Kolstad ønsker.»
LARS-FAKTA
33 år
Klubber:
Ranheim 2007-08
Strindheim 2008-2011
Bodø HK 2011-13
Kolstad 2013-14
Fyllingen 2014-16
Midtjylland 2016-2018 (halv sesong)
Kolstad 2018 (halv sesong) til 2025
Rekrutt-landskamper:
To kamper mot Polen i 2016
TEKST: Tore Sæther / Kolstad Håndball