Kari og Vegard: ”Legender, vi???”

– Jeg føler jeg ikke meg som noen legende akkurat, sier Kari, Orkanger-jenta som Odd Egil Eidsæther hentet til Byåsen i 1986 og som utmerket seg på venstrekanten i så stor grad at Sven-Tore Jacobsen tok henne med til 20 landskamper i VM-sesongen 1989/90.

– Og jeg vil heller ikke betegne meg som en legende, samtykker Vegard, 38 år og ti år yngre enn Kari. Playmakeren som vokste opp et par lange kontringsballer fra Husebyhallen rakk å få med seg et par eliteseriesesonger for Heimdal før han stakk til Viking i Stavanger. Derfra gikk ferden til svenske Skövde, danske Aarhus og polske Wizla Block – før han i 2011 vendte hjem til Norge – og Viking.

Årets danske playmaker

I Viking tok Vegard NM-gull, og i de ikke-trønderske klubbene hentet han også titler og individuell ære; seriemester, SM-sølv og e.cupvinner (challenge cup) med Skövde, polsk mester med Wizla, og som Aarhus-spiller ble han én sesong kåret til Årets Playmaker. 86 A-landskamper, to VM- og like mange EM-sluttspill finner du også på Vegards håndball-CV. Ikke legende? Jo, da!

Både Kari og Vegard følger Kolstad-guttene tett; Kari aller tettest. Både før og i pausen på hjemmekampene er mammaen til Daniel Brandmo opptatt med å serve VIP’ene. Men når kampene starter, da er hun på plass ringside.

– Det er bare så stort, så spennende, og jeg er helt ”gal” som tilskuer og tilhenger, ler Kari. (Det siste kan jeg bekrefte. Jeg har sittet ved siden av henne på tribunen i et par kamper…)

Vegard har ikke fått med seg mer enn tre kamper live, men har sett mange flere på tv.

Imponert over Kolstad-guttene

Gal eller ikke, begge er skikkelig imponert over det Kolstad-guttene har prestert i sin eliteseriedebut:

– Det må vel sies å være over all forventning. Jeg ble litt nervøs etter seriestarten med to riktig stygge tap. Lagets store styrke fra forrige sesong, kompakt forsvar og effektive kontringer, var borte. Og med en slik start på sesongen, er prestasjonene enda sterkere, synes Vegard.

– Jeg tror miljøet er en viktig faktor for å forklare den gode sesongen. Spillerne virker å ta godt vare på hverandre. Trivselen er stor, og når det også er sportslig fremgang blir det ikke så lett for andre klubber å friste Kolstad-gutter til klubbskifte, sier Kari og berører et sentralt punkt på veien videre og fighten for å nå helt opp på norgestoppen:

Kolstad har vist en fornuftig nøkternhet når det gjelder lønninger. Klubben har spilt på andre og viktigere strenger; gode treningsfasiliteter, gode trenere og et godt miljø.

”Vær tålmodig”

– Det er viktig at spillerne evaluerer sin egen situasjon; hva er det som gjør at jeg kan ha fremgang? Kan jeg fortsatt få det i Kolstad? Selvsagt må vi regne med at noen av spillerne kan ha både ambisjoner og potensial til å hevde seg i større ligaer enn den norske. Men jeg vil råde alle med slike tanker om å være tålmodig, sier Vegard.
Våre to håndball-legender er imponert over det Kolstad har utrettet i løpet av de siste årene. At Trondheim igjen har et eliteserielag også på herresiden, var ”ikke for tidsnok”, for å sitere Odd Iversen. Begge håper at herrehåndballmiljøet i Trondheim kan jobbe sammen; sørge for at de aller beste spillerne, enten de er oppvokst på Tiller, Sverresborg, Sjetnemarka, Charlottenlund, Strindheim eller Eberg – uten problemer får prøve seg på eliteserienivå.

Stiller i legende-kampen

Og både Kari og Vegard skal selvsagt stille når trønderske håndball-legender skal sørge for pause-moro under onsdagens kamp mot Fyllingen?

– Jeg skal være med, selv om mine slitte knær tilsier at jeg kanskje ikke burde, sier Kari.

– Jo, jeg har tenkt å delta, lover Vegard – men jeg vet ikke helt om jeg skal spille i pausen eller før og etter pausen, sier playmakeren med et smil og får en rask Kari-kommentar:

– Ja, for du har jo ikke lagt opp ennå…

Hørte dere det, Charlottenlund?

Tekst og foto:
TORE SÆTHER