«Har ennå ikke fått vist det beste av meg.»

«Veldig spennende spiller, playmaker-type med masse driv i kroppen.» Slik karakteriserte landets største avis Magnus Langeland da avisen trakk frem åtte talenter både på dame- og herresiden, spillere som vil prege norsk håndball i de kommende årene.

Magnus har naturligvis merket seg VG-artikkelen fra 3. september uten at han har «tatt av»:

– Jeg fikk jo en del hyggelige tilbakemeldinger etter at artikkelen sto på trykk, men det er ikke noe jeg går og tenker på. 

Magnus er forresten for lengst blitt til «Langis» i Kolstad-miljøet. Det er Gomo sin «skyld». – Det var litt nødvendig med kallenavn siden vi allerede hadde en Magnus (Stølefjell), forklarer trener Stian. 

Den nye Magnus ble hentet fra Sandefjord, men er egentlig fra Arendal. Allerede som 16-åring forlot han hjembyen, dro nordover til Sandefjord – hvorfor, håndballmulighetene i sørlandsbyen skulle da være gode nok, eller…

– Det ble antydet at jeg kunne få sjansen i A-stallen i ØIF, men da det var en mulighet i Sandefjord, da var hele pakken der – med skole og håndball – bedre for meg. Jeg angrer ikke. Det var et godt valg, sier Magnus i dag.

I Sandefjord manglet det ikke på håndballkunnskap, både på skolen og i klubben. På skolen var håndballstorheter som Roger Kjendalen og Øystein Havang blant lærerne og i klubben regjerte Gunnar Pettersen med Einar Veierød ved sin side.

– Og de hadde en veldig god dialog. Jeg fikk sjansen til å utvikle meg, tok steg for steg. Det første året trente jeg med 2. divisjonslaget og spilte kamper på G18. Neste år fikk jeg trene med 1. divisjonsspillerne og spilte 2. divisjonskamper. Det siste året fikk jeg sjansen også til å spille på A-laget, som hadde rykket opp i eliteserien. Sjansen kom raskere enn jeg trodde fordi den eneste midtbacken ble langtidsskadet. Dermed ble det så å si 60 minutter i hver eneste kamp.

Utviklingen var gunstig; det fikk vi i Kolstad så visst smake på i Sandefjord en septemberkveld i fjor. 19-åringen herjet, scoret seks mål og ble toppscorer. 

På Kolstad-radaren en god stund

Så gikk det en god stund, men Magnus var på Kolstad-radaren, og i slutten av november dro han til Trondheim på befaring. Det han ble servert av Gomo, Viken og Sivertsen var overbevisende saker. Et nytt riktig trinn på utviklingsstigen. Et lite år etter, er Magnus fortsatt enig med seg selv; «riktig utviklingssteg»?

– Absolutt. Det er en fin gjeng å være del av, og treningene er gode – både håndballen og styrkedelen. 

– Og hva så med egen utvikling, har det vært som du så for deg?

– Jeg kan bedre. Jeg har ikke prestert på det nivå som jeg ønsker og vet jeg egentlig kan. Det tar selvsagt litt tid å tilpasse seg en ny klubb, nye lagkamerater og ny spillestil. Men jeg føler at det nå begynner å løsne litt. Trenerne sier de ikke har hastverk, og jeg er ikke bekymret for at det tar litt tid, sier Magnus.

– For et par uker siden ble detaljer om Kolstads økte satsing presentert, blant annet med nye spillere. Du er inne i det første året av en treårskontrakt. Hadde du visst det du vet i dag, skulle du ønsket at du hadde en kortere kontrakt?

– Nei. Det nye som er i ferd med å skje i Kolstad er veldig positivt. Å få sjansen til å spille sammen med spillere som er på et internasjonalt høyt nivå kommer til å bli skikkelig kult. Og så har vi fått beskjed fra klubbledelsen om at vi ungguttene som er i klubben vil bli satset på.

– Apropos internasjonalt nivå. Du har spilt sammen både Eskil (Dahl Reitan) og Simen (Lyse) på 00-landslaget. Hva tenker du rundt det at Eskil nå har fått sjansen til og med hos Håndballgutta?

– Utrolig kult. Det var også fortjent, synes jeg. Og så virker det inspirerende for meg – får lyst til å få en slik sjanse selv også.

Blir litt rart å spille på bortelaget i Jotunhallen

Som Sandefjord-spiller har Magnus fått smakt litt på rivaliseringen med Runar, Sandefjords andre eliteserieklubb. Spesielle trefninger over 2 x 30 minutter. Nå skal han for første gang spille mot gamle lagkamerater. Det blir også en spesiell opplevelse, ikke sant?

– Når det gjelder Sandefjord-derbyene så var nok de mer spesielle og tøffe tidligere og en god stund før jeg kom til klubben. Å spille på bortelaget i Jotunhallen på onsdag blir nok litt rart. 

– Og hva må Kolstad gjøre for at ikke fjorårets tilsvarende kamp skal ende med hjemmeseier?

– Vi må i alle fall stoppe Linderud. Og så må vi ta kommandoen fra start, dra i fra og sørge for at de ikke får følelsen av at denne kampen kan de vinne.

Det hadde slett ikke vært dumt om Magnus på onsdag gjør som i forrige sesongs tilsvarende oppgjør – leverer storspill, blir toppscorer og lever opp til beskrivelsen som én av REMA 1000-ligaens mest talentfulle unge spillere.

TEKST: Tore Sæther /Kolstad Håndball