Jeg brenner for detaljene

– Nå føler jeg vi i Kolstad har basisen klar. Nå er det dags for å diskutere detaljene i spillet. Jeg brenner for å bidra med det.

Jeg sitter hjemme hos Janus Smarason og kjæresten Embla Jónsdóttir på Ranheim. Embla (22) er forresten også håndballspiller, har spilt siden hun var syv-åtte år og har nå kommet i gang i Strindheim med to kamper i 2.divisjon – borte mot tabelltreer Elverum og Kongsvinger på plassen over: 

– Vi tapte begge (med tre og fem mål), sier bakspiller Embla – med fem scoringer i debuthelgen.
– Det er ett år siden sist jeg spilte kamp, og jeg fikk bare med meg tre treninger før kampdebuten. Det var moro. Jeg har fått en veldig hyggelig mottagelse i Strindheim og gleder meg til å fortsette. Det er også viktig for meg å få et eget nettverk når vi vet at vi skal være minst tre år i Trondheim. Viktig også for språk å ha en slik arena, sier Embla. Foreløpig er hun mer komfortabel med å snakke engelsk, men «norsken» kommer nok kjapt…

Over til kjæresten og en av de skarpeste profilene i Kolstad. Janus sitt Island har et skuffende VM like bak seg. Mange eksperter nevnte laget som en «dark horse» til én av de fremste plassene. Slik gikk det altså ikke. 12.plass var langt unna ambisjonen.

– Vi gjorde situasjonen vanskelig for oss selv ved å tape for Ungarn. Det gjorde at vi måtte slå Sverige. Vi klarte ikke det, ikke først og fremst fordi jeg synes Sverige var så veldig gode, men fordi vi rett og slett ikke var gode nok. Det er mange bra lag, detaljene avgjør, vi var ikke skarpe nok.

Så skal det også tillegges at Island underveis mistet to sentrale spillere med skade; lagkaptein Aron Palmarsson og storscorer Omar Magnusson.

To forskjellige roller

Janus reparerte irritasjonen over den tidlige «exit» fra VM-scenen med å dra sammen med Embla på fem dagers ferie på Gran Canaria før returen til jobben i Kolstad. – Det var godt å parkere håndballen helt noen dager. Mye godt vær, god mat og rødvin, smiler Janus.

Men hvordan var det å koble seg på Kolstad igjen, og til en helt annen rolle i laget enn det han har i landslaget?

– Det er annerledes. I alle klubber jeg har spilt har jeg vært i førsteoppstillingen. I landslaget har jeg veldig ofte kommet inn når plan A ikke har «funket». Jeg ønsker selvsagt å være en del av start-mannskapet, ikke en spiller som blir satt inn og som bare må prestere.

– Likevel er det viktig for deg å spille for landslaget…?

– Å, ja. Vi er vokst opp med landslaget, et Island som har tatt medaljer, med spillere som er våre idoler. Så klart jeg vil være en del av det.

– Tilbake til Kolstad. Har det vært tungt å komme i gang etter VM?

– Nei, vi er klare til å gå i gang med noe stort. I resten av sesongen venter både cup, serieinnspurt og sluttspill. Vi kommer til å bli testet i mange kamper, hver uke, og det er jo noe vi liker aller best – å konkurrere. Jeg gleder meg.

– Og hvordan ser det ut?

– Bra, synes jeg. Så langt har vi vunnet alt i serien og cupen. Jeg synes vi har tatt steg. Da jeg kom til Kolstad hadde jeg sett bare et par kamper på tv. Jeg var positivt overrasket over det som møtte meg, mange unge talentfulle spillere. Nå er basen klar. Vi har hatt seks måneder med utvikling hos alle spillerne – takket være en god treningskultur. Detaljene skal finpusses. Det gjelder å være riktig skarpe i de mange viktige kampene som venter oss. Min oppgave er å bygge angrepsspillet – og lage mål.

Elverum i Spektrum, Bidasoa – og Lars…

Så langt i sesongen, hva har vært den største oppturen og det motsatte?

– Det beste først; veldig viktig at vi slo Elverum og foran et fullsatt Trondheim Spektrum. Å få kjenne på følelsen av å lykkes og få den responsen vi fikk av 9000 på tribunen, det var stort. Så var tapet for Bidasoa leit. La gå at det skjedde med knappest mulig margin, men vi var bare ikke gode nok. Vi burde ha vunnet stort nok hjemme i Kolstad Arena til å ha sluppet straffekast-konkurransen. Når det gikk som det gikk, var det ikke så dumt for meg med tanke på skulderen som jeg måtte operere i fjor. Uten e.cupkamper er det blitt mer tid til å styrketrene skulderen.

Og forresten en skuffelse til; Lars (Eggen Rismark) har bare scoret ett mål i fotball-oppvarmingen vi har på treningene, sier Janus med et smil.

Egen utvikling blir avgjørende

 Da jeg intervjuet Janus under sesongoppkjøringen i Meråker og spurte om videre karriereløp, svarte han: Til Kolstad nå, er både riktig og god timing for min karriere. Kanskje kan det til og med bli karrierestopp her, svarte han. Hva sier Janus nå?

– Jeg har en treårskontrakt. Det vil nok etter hvert bli vurdert nøye om hva som er riktig for meg med tanke på ytterligere utvikling som spiller. Hvis jeg mener at fortsatt Kolstad-spill er det beste for min utvikling, ja, så blir jeg her, svarer vår eminente spillestyrer. 

Å gjøre enhver jobb best mulig

– Til slutt, Janus; hvordan er det for deg, internasjonalt erfaren med eliteseriespill i fire land, å forberede seg til kamper som for eksempel mot Sandnes på onsdag. Det er et hav mellom rogalendingene nest sist på tabellen med to seire og 13 tap opp til tabell-leder Kolstad som har vunnet alle sine 15 kamper. Da er det vel fort gjort å ta lett på oppgaven…

– Som Aalborg-spiller syntes jeg slike kamper var kjedelige. Ikke nå lenger; nå er innstillingen min at det handler om å gjøre det best mulig hver dag på jobben, og Sandnes-kampen er selvsagt en del av jobben.

FAKTA

Janus for Island:
* Debut: november 2016 vs. Ukraina
* 64 A-landskamper

Janus i årets VM:
* På banen i 97 minutter (19 minutter i snitt per kamp)
* 16 scoringer – 64 % uttelling

Janus i Kolstad – REMA 1000-ligaen:
* 40 scoringer – 56 i uttellingsprosent
* Haugevis med målgivende pasninger

TEKST og FOTO:
Tore Sæther / Kolstad Håndball