Hei Mishels Liaba!

Mishels Liaba er tilbake i Kolstad-drakta for andre gang – det er kanskje ikke helt tilfeldig.

Hvor startet håndballgleden? Hvordan var årene i Danmark og Sverige? Og hvorfor var tiden inne for å vende tilbake til Kolstad akkurat nå?

Starten i Elverum

Mishels er elverumsgutt. Håndballen kom tidlig inn i livet hans, gjennom hans fars aktive håndballkarriere. Allerede som fireåring ble han med sin far på trening. Der lekte han med ball og spilte utallige finaler. Mot seg selv, vel og merke. Han vokste opp i et godt idrettsmiljø. Hans kompiser spilte både håndball og fotball, og miljøet rundt idretten betydde mye. På ungdomsskolen ble det naturlig å legge større vekt på én av idrettene. Fotball på vinterstid, ute i Elverum, fristet lite.

Heldigvis ble håndballen den store vinneren.

Lek, venner og håndballglede

Når Mishels ser tilbake på starten, trekker han frem vennene som en viktig årsak til at håndballen ble så gøy. Gjennom tiden i ungdom- og videregående skole, ble utallige timer tilbragt i hallen. «Vi lekte med ball. Øvde på flyvere. Lot som vi spilte viktige landskamper. Mye av leken tok vi med oss inn på trening og i kamp». Mishels tror dette var en viktig faktor for hvorfor han etter hvert bestemte seg for å satse på håndballen.

Når vi spør hvorfor han og guttene han spilte sammen med ønsket å satse, også da de ble eldre, kommer svaret raskt.

– Vi hadde det så gøy!

Det er en tid han fortsatt savner.

Til Kolstad

Etter videregående var Mishels klar for å fortsette utviklingen. Det er ingen hemmelighet at det lå noe og murret mellom moderklubben Elverum og Kolstad. Likevel føltes valget om å fortsette karrieren i Kolstad helt riktig. Han opplevde støtte fra lagkameratene, som heiet på ham for å gå sin egen vei.

Da kontrakten skulle skrives i 2014, satte Mishels seg i bilen sammen med faren. Møtestedet for kontraktssignering var Peppes Pizza på Heimdal. Der møtte de Jostein og Gomo over en pizzabuffet. Kontrakten ble signert, før far og sønn vendte snuten hjem til Elverum igjen.

En ganske uformell start på et viktig kapittel.

Tillit og opprykk

Håndballfaglig er Mishels utrolig takknemlig for at han kom til Kolstad som 19-åring. Han opplevde tillit fra trener Gomo, og fikk mye spilletid. Sammen med laget fikk han også være med på den store oppturen med å ta Kolstad til opprykk fra 1. divisjon til Eliteserien. Deretter fulgte noen fine år i Kolstad-drakta på norsk toppnivå.

Sverige og Danmark

I 2017 flyttet Mishels til Sverige. To utviklende år fulgte i Alingsås, før veien gikk videre til Danmark. Overgangen til Aalborg kom nesten ved en tilfeldighet. En skade i Aalborg-laget åpnet døren, og Mishels fikk tilbud om en ettårskontrakt. Dermed ventet et nytt nivå. Høyere tempo. Større krav. En enda mer profesjonell hverdag. Året etter fortsatte han i Danmark. Denne gangen i Fredericia. Men hverdagen ble langt fra slik han hadde sett for seg.

Åtte måneder i limbo

Etter en halv sesong begynte problemene med akillessenen. De fant ikke helt ut hva som var galt. Mishels trente seg opp i tre måneder. Så måtte han begynne på nytt. Slik fortsatte det. Måned etter måned. Opptrening. Nye undersøkelser. Nye spørsmål. Ingen kunne garantere når han ville være tilbake. Han var ute på ubestemt tid.

Til slutt var det dyktige leger i Norge som fant problemet. Mishels ble operert og var godt i gang med opptrening på slutten av perioden sin i Fredericia.

«Sjukt gøy!»

Tiden i Fredericia var nå over. Gamle lagkamerater ønsket ham tilbake til Sverige og Önnereds HK.

Han trente. Bygget seg opp igjen. Og kom tilbake. Sin første sesong tilbake i Önnereds spilte han hele sesongen.

– Sjukt gøy!

Det er ordene Mishels bruker når han beskriver følelsen av å være tilbake på banen. Skadeperioden hadde gitt ham et nytt perspektiv. En kamp betyr noe annet når du har vært lenge borte. Nå nyter han konkurransen. Det sosiale. Gleden ved å være en del av et lag. Det som først skulle bli ett år i Sverige, ble til fire. Både Mishels og familien stortrivdes.

Hjem igjen

Likevel begynte tankene om en retur til Norge å melde seg. Flere faktorer spilte inn. Eldstesønnen skulle begynne på skolen, og det ble naturlig å se hjemover. Så ringte telefonen. I motsatt ende var Kolstad-trener Stian Gomo. Timingen kunne knapt vært bedre.

Selvfølgelig ville Mishels tilbake til Kolstad.

Tilbake for å vinne

Nå er han tilbake i Kolstad-drakta. Målet er klart. Mishels ønsker å bidra til at Kolstad vinner titler. Han håper på fulle tribuner i Kolstad Arena, og gleder seg til både Eliteserien og de store Champions League-kveldene.

Men først og fremst vil han bidra med energi.

På banen. I garderoben. For laget.

Han vil være en stødig lagkompis for resten av gutta. Og kanskje er det nettopp der historien om Mishels Liaba begynte. Med ballen i hånda. Kompisene rundt seg. Og gleden ved å spille håndball.

Den gleden er fortsatt der, og vi ønsker han varmt velkommen tilbake i Kolstad-drakta!