BRØDRENE; storebror to minutter eldre…

I Kolstad har vi to spillere som har brødre som også spiller på høyt nivå, men i fotball. Vi har utfordret de to brødreparene med en del spørsmål om brødrene og deres idrett og også latt dem bryne seg på en aldri så liten quiz.

Først ute er Lars og Christian Eggen Rismark, tvillinger født med bare et par minutters mellomrom, og med Lars som eldstemann. Mens keeper Lars har spilt på elitenivå i ganske mange sesonger nå, har Christians elitetilværelse kommet noe senere. Akkurat nå er han og hans Ranheim på nivå, men klar for kvalik. og håp om retur til eliteserien.

Jeg møtte de to brødrene på Ranheim hvor de har tilbrakt den aller meste av oppveksten for å sjekke både om hvorvidt de holder kontroll på hverandres karrierer og i det hele tatt hva de synes om hverandre – både som idrettsutøvere og som personer. Slik er tvillingene og deres syn på hverandre.

Lars er altså eldst, med et par minutters margin. Kaster han ofte storebrorkortet?
CHRISTIAN: Nei, det er ikke ofte – LARS: Det hender seg, men vi utøver et ganske flatt hierarki.

Ser dere hverandre i aksjon?
CHRISTIAN: Ja; jeg ser de fleste Kolstad-kampen. Mens jeg var i Bergen, fikk jeg sett en del på nettet. 
LARS: Jeg ser en god Ranheim-fotball, enten på stadion eller på tv. Når vi har søndags-kamper blir det noen ganger kampkollisjoner.

Gir dere hverandre feedback?
LARS: Å gi direkte feedback fotballfaglig, er ikke så lett. Det går mest i å snakke om lagspill, ledelse og gruppedynamikk og den slags; der er det mange paralleller mellom fotball og håndball. 
CHRISTIAN: Mest spørrende blir det; hvorfor skjedde det og det. Og så snakker vi en del om kampforberedelser og mental inngang til kampene. Lars har jo som keeper en spesiell rolle som det ikke er så lett for meg å gi direkte feedback på.

Er det støtte å få fra broderen når det er litt motbakke?
CHRISTIAN: Det føler jeg at vi er ganske bra på. Vi har jo begge opplevd både oppturer og nedturer på banen. 
LARS: Det er et viktig aspekt. Christian forstår hva det dreier seg om, og vi kjenner hverandre veldig godt. Vi vet hvilke knapper vi kan trykke på. Og så er det enkelte ganger bra å kunne sparre med noen som ser det hele utenfra, også folk som i det hele tatt ikke er del av idretten.

Har dere spilt i «broderens idrett»?

LARS/CHRISTIAN: Vi har jo spilt både håndball og fotball sammen. Ski har vi også drevet med. I 14-15 årsalderen gikk de to hver til sitt – Christian til fotball og Lars til håndball (etter en kneoperasjon). På håndballbanen spilte Christian mest på kanten, mens Lars var veldig «potet» på fotballbanen. Begge er for øvrig venstrefotet.

Har karrieren vært plaget med alvorlige skader?

CHRISTIAN: Ikke veldig mye; en meniskoperasjon og en operasjon for lyskebrokk. Den siste gjorde at jeg var ute av spill et halvt års tid. 
LARS: Jeg har bare en meniskoperasjon; litt småtrøbbel med ryggen har det vært, men jeg har ikke stått over en eneste kamp de syv-åtte siste årene.

Karakterisér bror – som utøver og person

CHRISTIAN: Keeperen Lars er en behersket type. Han er kraftfull og inngir autoritet. Som person er han rolig, behersket, tålmodig og sosial. Han er ikke så hissig som meg. 
LARS: Spilleren Christian har mye temperament. Han er en spillende stopper som er bra med ballen og er en leder. Personen vil nok mange oppleve som mye roligere nå enn for noen år siden. Men Eggen-blodet er det fortsatt. Er det noen skikkelige diskusjoner, så går tempen fort opp fra null til hundre. Stort sett tenker Christian før han prater. Og så er han en nysgjerrig type, analytisk også, og på det området «møter» vi hverandre.

Hva imponerer mest med broderen?

LARS: Det må være pågangsmotet. Christian er veldig dedikert og går inn for sakene på en overbevisende måte. 
CHRISTIAN: Lars er en jordnær type, trygg på seg selv. Han tar ikke av selv om han har suksess. Han er et arbeidsjern med stor drivkraft når det er ting han vil få til. Det er alltid noe som skjer.

Vinnerskallen – størst hos hvem?

LARS: Der er vi vel ganske lik. Å ha vinnerinnstilling er selvsagt noe som preger alle som konkurrerer på høyt nivå. Det samme gjelder også selve konkurranse-situasjonen. Du må like den, ellers gir du deg fort. Da vi var yngre kunne det noen ganger oppstå heidundrende leven når vi konkurrerte mot hverandre. Det har avtatt med alderen. Når vi for eksempel spiller tennis mot hverandre nå, er det ikke lenger de skikkelig barnslige kranglene som da vi var yngre. Gode kamerater, det er vi, men vi har ikke typen daglig telefonkontakt for å få en daglig oppdatering, liksom. Nå har vi de siste årene bodd på hvert vårt sted. Nå som vi begge er i Trondheim blir det også sjansen til mer kompistreff. 
CHRISTIAN: Ja, vi har jo bodd i hver vår by ganske lenge, noe som selvsagt har begrenset sosial omgang. Akkurat nå er det jo også noen korona-begrensninger…

Beskriv klubbmiljøene
CHRISTIAN: I Ranheim har vi et veldig nært forhold til hverandre, er vi en sammensveiset gjeng. Det skyldes blant annet at stort sett alle er trøndere, mange fra Trondheim, og som har ganske lik referanseramme. Alle spillerne omgås med spillere også på fritiden, men ikke slik at alle møtes samlet. Som jeg opplever det har en hver spiller tre-fire andre spillere som man jevnlig omgås. 
LARS: Jeg føler at Kolstad-miljøet er ganske likt det som er i Ranheim. Også vi har mange lokale spillere, selv om vi har flere «importer» enn Ranheim. Samholdet vårt gir seg blant annet utslag i et veldig godt garderobemiljø.

Idrettslig ambisjoner
LARS: For Kolstad så handler det om å ta det siste steget, bli en stabil toppklubb i norsk håndball og vinne noe. Det siste var et viktig moment for meg da jeg kom tilbake fra Danmark. Selv vil jeg holde på så lenge jeg føler at jeg klarer å utvikle meg og stadig bli en bedre utgave av meg selv – både fysisk og keeper-utvikling, og kjenne på den progresjonen.
CHRISTIAN: For meg er det viktigst å bidra til at Ranheim klarer å rykke opp og få mulighet til igjen å spille i eliteserien for Ranheim. For min egen del handler det om å bli bedre.

Hvordan ser dere for dere livet etter idrettskarrieren?

CHRISTIAN: Det er vel mest nærliggende at jeg ender opp som lærer. Men jeg vil også fortsatt være en del av fotballmiljøet, som trener kanskje. 
LARS: Jeg er jo så vidt i gang i og med jobben i TOBB. Jeg har et årsstudium i idrett, men da jeg var ferdig med det, tok jeg en tenkepause og fant ut at jeg ville gå i en annen retning. Det ble studier til byggingeniør. Så skal jeg ikke utelukke et håndballengasjement etter egen karrierestopp, men jeg er ikke så klar på det som det Christian er. 

Quiz om hverandre

Til slutt stilte jeg brødrene fem spørsmål om hverandre. Riktig svar i parentes.

CHRISTIAN om Lars
* Hvilken sesong var den første for Kolstad i eliteserien?
SVAR: 2014/2015 – (2015/16)

* Kolstads plass på tabellen akkurat nå?
SVAR: 6. plass (6.plass)

* Hvem er kaptein på Kolstad?
SVAR: Håkon Følstad (Håkon Følstad)

* Hvor mange A-landskamper har Lars?
SVAR: 2 (1 – mot Spania i januar 2015)

* Hvem trente Kolstad før Gomo?
SVAR: Sven….. (Sven-Tore Jacobsen)

SUM: 2 riktige, men 3 nesten i «svarten»…

LARS om Christian
* Hvilken sesong rykket Ranheim opp i 1. divisjon?  
SVAR: 2010 (2009)

* Ranheims plass på tabellen akkurat nå?  
SVAR: 4.plass (4.plass)

* Hvem er kaptein på Ranheim?
SVAR: Mads Reginiussen (Mads Reginiussen)

* Har Christian scoret mål i eliteserien?
SVAR: JA (3 – 1 for Ranheim, 2 for Brann)

* Hvem trente Ranheim før Svein Maalen? 
SVAR: vTrond Nordsteien (Ola By Rise)

SUM: 3 riktige og 2 nesten…

FAKTA

CHRISTIAN EGGEN RISMARK

Født 1. august 1991
193 cm – 87 kg
Sivilstand:
Samboer med Ingrid
Jobb utenom fotballen:
Har bachelor i idrett og bevegelsesvitenskap. Skal fullføre påbygging i PPU (praktisk pedagogisk utdannelse)
Ranheim IL fotball – midtstopper
Tidligere klubber:
Ranheim, Strindheim, Nardo, Ranheim (2013-18), Tillerbyen (lån), Orkla (lån) og Brann (2018-2020)

LARS EGGEN RISMARK
Født 1. august 1991
188 cm – 96 kilo
Sivilstand:
Samboer med Byåsen-spiller Caroline Aar
Jobb utenom håndballen:
Byggingeniør, i jobb hos TOBB
Kolstad Håndball – målvakt
Tidligere klubber:
Ranheim, Strindheim, Bodø HK, Kolstad, Fyllingen-Bergen og Midtjylland (Danmark)

TEKST OG FOTO: 
Tore Sæther