Ikke tid til å dyrke skuffelsen

Det er torsdag formiddag, midt mellom den sitrende spennende kampen mot Bidasoa og en ny konfrontasjon med Drammen – den tredje i høst. Jeg har lagt beslag på en halvtime i Stian Gomo og Christian Berges relativt oppgavetette arbeidsdag og lurer først på hvordan «debriefingen» etter nederlaget for Bidasoa  foregikk.

– En slik debriefing er vanlig etter kamp, enten vi vinner eller taper. Da møtes vi trenere – Christian, Erlend (Sagosen) og jeg. Det er ikke feil å si at stemningen i klubbhuset denne gangen var spesiell. Utfallet av kampen var jo et skikkelig antiklimaks. Alle tre var tomme, veldig skuffet så klart, sier Stian, men legger til:

– Det var ikke bare resultatet som opptok oss. Vi klarte også å sette ord på, og uttrykke tilfredshet over, at vi tross alt gikk fra fire minus til å få straffekonkurranse, en veldig bra omgang, veldig bra håndball. Vi klarte også å glede oss over at flere bidro enn i Spania. Vi satt faktisk igjen med følelse av at vi er et godt håndball-lag!

Avgjørelsen falt altså fra syvmeteren. Magnus Langeland ble den som bommet først – etter at ti straffekast var ekspedert i mål – og han ble også den eneste som bommet. Slik kampavgjørelse er bingo, rett og slett – tilfeldighet. Ofte er det noen av de beste spillerne som feiler, som på tirsdag – siden Magnus også denne gangen var én av våre beste, for ikke å si den beste. Han fikk også et klapp på skulderen i går da han kom på Månedens Lag i REMA 1000-ligaen som beste venstreback.

– Hvordan tok dere rett etter kampen vare på en veldig, veldig skuffet spiller nummer 10?

– Først tok guttene og slo ring om han, og det var veldig fint å se. I tillegg hadde både Christian og jeg en kort prat med Magnus i garderoben. Det var ikke anledningen for å si så mye, men vi fikk uttrykt at vi setter pris på det han har gjort hittil i sesongen og også i denne kampen. Så er dette brutal læring, men jeg tror at han kommer ut av dette både som en bedre håndballspiller og menneske – for å kunne takle motgang. Jeg sa rett etter kampen, og gjentar det gjerne nå at vi tapte ikke kampen på straffekast, men på grunn av det vi presterte i 2 x 30 minutter – både i Spania og her hjemme. 

– Og onsdagen, dagen derpå, hvordan brukte dere den?

– Vi snakket med hverandre om prestasjonen, ikke utfallet av kampen. Det var tid for restart. Bidasoa var allerede historie. En fin dag, hvor de som hadde spilt mye fikk ei god styrkeøkt med Ole (Martin Viken), og de som ikke hadde vært på banen, eller lite i spill, de fikk ei fin balløkt med Christian og meg. Og i dag startet vi dagen med video-møte om Drammen. Ny match!

– Bidasoa er et godt lag, ble nummer tre i den spanske eliteserien forrige sesong og seedet med bare Flensburg over seg blant lagene som sto igjen i andre kvalik.runde. Likevel, hvor skuffet har vi lov til å være?

– Vi skal ha lov til å være skuffet, men vi skal selvsagt ikke være tilfreds med å tape håndballkamper, uansett motstander. Det er kampen i Spania som er mest skuffende, synes jeg. Vi fikk smake på hva tøff bortebane betyr, og det er noe som vi så langt ikke har erfart. Det nærmeste vi kommer er kanskje Nærbø på Jæren, men det er likevel ikke i nærheten av det som møtte oss i Spania. En helt ny opplevelse, sier Stian og får nikkende bifall fra Berge som har ett øre på samtalen vår og resten av oppmerksomheten på videoklipp av Drammen:

– Det er en helt ny opplevelse for våre spillere ikke minst å spille mot et slikt forsvar, noe helt annet enn det vi er vant med. Vi er vant til at motstander kommer taklende, men her er de lure, lokker oss inn i feller, og de går vi ofte i, mest borte, men også hjemme – og da resulterer det også i enkle tekniske feil. 

– Vi blir skuffet om vi ikke lærer av de feilene vi gjorde i det e.cup-eventyret her, men å tillate oss å dyrke skuffelsen, det har vi ikke tid til, supplerer Stian.

– Vi har sluppet inn bare 25 mål i snitt i de fire REMA-1000-kampene og de to mot Bidosoa – i eliteserien er våre 97 baklengs klart beste, 17 færre enn Elverum for eksempel – Norges beste forsvarslag var og er en ambisjon – er vi der nå?

– Om vi er der, vet jeg ikke sikkert, men vi skal nå dit med tanke på den defensive strukturen vi har og veldig bra kompetanse i laget. Det er mange som fyller roller defensivt. Vi er OK fornøyd, selv om vi ikke er helt der vi skal være. Jeg synes vi fortsatt slipper inn for mange enkle mål. Vi pådrar oss noen unødvendige utvisninger – som følge av at heller ikke den defensive samhandlingen ennå sitter helt. Og så har vi ligaens beste målvaktpar; Torbjørn (Bergerud) har stått mest nå, men han og Lars (Eggen Rismark) utfyller hverandre. De står veldig fint på trening og tar mye «ekstra» i kamp. Så gjør vi enkle feil offensivt som gjør at vi får en del kontrascoringer imot oss, og det må vi få luket bort.

– Tekniske feil er tema hele tiden. I de fire seriekampene har vi syv i snitt – mot Bidasoa 12 – hva er akseptabelt antall, Stian?

– Mot Bidasoa snakket vi om at det akseptable ville være under ti, og det klarte vi ikke i noen av kampene. I hjemlig liga ønsker vi ikke å ligge høyere enn fem-seks feil. Der ligger vi altså også ennå litt for høyt.

Og Christian følger opp: – Det handler om å stabilisere prestasjonen, rett og slett, få samhandlingen til å sitte som igjen fører til at vi kan redusere antallet tekniske feil – den dyreste feilen når man er i ferd med å bygge opp et nytt lag – og det mest frustrerende. Så er det samtidig slik at man må spille med en viss risiko og kunne tåle noen tekniske feil, men ikke for mange.

– Hvor krevende er det å være superskjerpet til Drammen på bortebane for andre gang denne høsten bare fire dager etter e.cup-exiten, Christian?

– Det eneste som står i hodet vårt er revansje, og det er det som er så deilig med å være idrettsutøver, du får sjansen til å revansjere deg. Det som ville vært kjedelig nå, var om det hadde vært lenge til neste kamp. Å få revansjemulighet bare noen dager etter Bidasoa-kampen, det er bare strålende.

– Og hvor viktig er resultatet mot Drammen?

– Vi går alltid på banen for å prestere så godt at vi kan være i stand til å slåss om seier. Vi tenker aldri at denne kampen er «griseviktig» og den må  vi vinne. Vi har våre arbeidsoppgaver som skal løses. Gjør vi det godt nok, så presterer vi også godt nok. Ikke konsekvens-tenkning, det hemmer muligheten til å prestere godt.

TEKST og FOTO:
Tore Sæther / Kolstad Håndball