Alle håndballspillere vil selvsagt kjenne mye på ballen. Ikke rart at Martin Tangvik og Daniel Brandmo holder et godt tak i kula når de endelig får kjenne på den…

 

De to Kolstad-kantspillerne har mange kantkolleger som er enig. Og internasjonale data viser tydelig at de har en «god sak». Jeg bruker å si at mens målvakten er et lags viktigste spiller, så verken vinner eller taper et lag kamper på grunn av kantspillernes prestasjoner. Slik er det i alle fall stort sett.

Men tilbake til den internasjonale statistikken og det den forteller. Jeg stilte Martin og Daniel to spørsmål; hva lenge tror dere at kantspillere i snitt har ballkontakt i løpet av en kamp? Og, hvor mange pasninger sender kantspilleren?

Daniel og Martin fikk svare hver for seg, altså ikke høre på hva den andre svarte. Begge grublet litt på de litt uvante spørsmålene før svarene ble avgitt. Daniel først:

«Hmmm, det er sikkert ikke lang tid vi har ballen. Kanskje er det to minutter i løpet av en vanlig kamp. Og ballberøringer; jeg tipper 20.»

Martin:«Tja, kan det være to minutter? Nei, det høres lite ut. Jeg sier fem minutter. Og ballkontakter – tipper 25.»

Tipp selv, og fasiten finner dere nederst i saken…

Å bli stående store deler av kampen nede i «sumpa», er ingen ønskerolle akkurat. Mange kantspillere opplever eller har opplevd det. De blir ikke sett eller brukt.

– Det kan være riktig kjedelig, spesielt hvis laget sliter. Da er det spesielt lite artig å ikke få lov til å bidra, medgir Daniel. Martin er enig:

– Jeg kan rett og slett føle meg litt hjelpeløs når vi spiller i motgang, og jeg ikke får sjansen til å bidra. Så er det litt kjedelig også i medgang når jeg ser at det kan bli en mulighet, men så snur bakspillerne spillet motsatt vei. Når det er slik, så handler det for meg som kant å bli farligere når jeg en sjelden gang får ballen; ikke bare satse direkte på skudd, men prøve å «gå av» forsvarsspilleren før jeg avslutter.

 

Valery: «Ikke overraskende tall»

Tallene fra de internasjonale studiene – en fransk i tillegg til den russiske hvor mine to spørsmål er hentet fra – har jeg fått fra Valery Putans. Statistikken overrasker overhodet ikke Valery:

– Når det gjelder strekspillerne, som er de som har minst ballkontakt, så er det jo bare å se på spillet: Om laget ikke kjører mye på såkalte rundganger satt i gang av strekspiller – det gjør jo forøvrig mange lag i dag – og det heller ikke satses på hurtige avkast, så er jo strekspillerne nesten ikke borti ballen i løpet av en kamp.

– For kantspillerne gjelder det ikke bare å ta imot ballen en sjelden gang for så å spille den fra seg med det samme, eller å bli stående som tilskuer nederst i kroken. Det handler om å angripe én mot én når sjansen byr seg. I russisk håndball for eksempel er det et krav til kantspillerne om å gjøre seg spillbare og forbudt bare å bli stående nede i «sumpa», forteller Valery.

Kolstad-treneren er meget interessert og nysgjerrig på hva statistikkene forteller og ut fra det lage spilleopplegg som er med på å utvikle håndballen. Det er ikke få slike oversikter og statistikker Valery har på sin telefon og pc:

Går eller  jogger i 38 minutter

– Det er for eksempel tall fra fransk håndball som viser at bakspillere i 38 minutter bare går eller i høyden jogger rolig. Og det er til tross for at vi ser og sier at håndballspillet er blitt mye hurtigere de siste årene. Det skyldes de kraftige tempovekslingene. Tut og kjør-håndballens tid er for lengst forbi. Håndballkamper avgjøres i duellspillet, og duellene avgjøres på to steg, sier man i Frankrike. De burde vite det. Landslaget deres er jo det som har tatt flest mesterskapstitler de siste årene, og i klubbturneringene er det flere franske lag som hevder seg i toppen.

– En slik spillestil fører også med seg at bakspillerne opererer mer og mer rundt 9meteren og ikke langt ute på banen. Eksplosiviteten og duellkraften avgjøres jo mellom 6- og 9meteren. For backene gjelder det å være så skarpe at kravet er å lykkes så godt som hver gang du prøver på en aksjon – enten det er skudd eller pasning. Så er det klart at med et spill så nær forsvaret, så øker også risikoen for feilpasninger. Kravet til pasningspresisjon er høyt.

 

Valery er krystallklar når det gjelder trening av våre minste håndballspillere:

«Ikke start tidlig spesialisering»

Når dueller og eksplosivitet er kjerne-kvaliteter i dagens håndball, og det gjelder i alle posisjoner, så er det utrolig viktig å gi unge spillere sjansen til å prøve seg i alle roller. Valery mener man gjør en stor feil om man gir spillere helt nede i 10- 11-årsalderen merkelapper med «strek», «kant», «back»:

– Skal du bli god, må du skjønne spillet fra alle posisjoner. Jeg trener en gjeng 12-åringer, gutter, på Melhus. Vi lar alle få prøve seg i alle posisjoner – både på trening og i kamper. På den måten gir vi guttene mulighet til økt forståelse; de får en nødvendig grunnutdannelse, rett og slett. Jeg anbefaler alle å vente med spesialisering i posisjoner, sier Valery Putans med ettertrykk.

FASITEN

De to spørsmålene til Daniel og Martin er hentet fra tall i en russisk studie. Den viser at kantspillerne har ballen i 43 sekunder i løpet av en kamp. Antall ballkontakter er 33.

Om det er noen trøst for de to Kolstad-kantene og deres kant-kamerater, så er tallene enda «dårligere» for strekspillere – henholdsvis 35 sekunder med ballen og 26 ballberøringer.
Selvsagt er det bakspillerne som har ballen lengst og kjenner på den flest ganger. Tallene fra studien sier 234 sekunder – altså nesten fire minutter – og 129 ballberøringer.

Tekst og foto:
TORE SÆTHER