Kolstad startet seriesesongen i Vestfold, med seier over Runar. I serierunde ni, skal de igjen til Vestfold – for å møte Falk i Horten.

«Falk er en kjempefin klubb med mange entusiastiske støttespillere og ildsjeler. Den ligner litt på Kolstad.

Ronald Putans (bildet) har spilt et par-tre kamper mot Falk og var for fire år siden nær ved å spille for Horten-laget, mot Kolstad.

En kneskade satte en stopper for det.

Ronald kom til Falk foran 2014/15-sesongen. Han rakk å spille én kamp i 1.divisjon for søndagens eliteseriemotstander. Helt på slutten av treningen, dagen før kamp nummer to, mot Kolstad, gikk det galt. På sin 23-årsdag røyk fremre korsbånd i venstre kne. I tillegg konstaterte legene menisk-rift og strekk i sidebånd. Sesongen var over nesten før den var begynt.

Skader har forfulgt Ronald opp gjennom karrieren, som på elitenivå startet som 18-åring for Bodø HK. Også denne sesongen har den høyreiste og sterke bakspilleren vært satt utenfor i kamper (to i cupen og én i serien), uten at han vil gå nærmere inn på årsaken. «Det ble for mye mengde i forhold til det jeg tålte, enkelt forklart, vanskelig å skjønne. Men du spør feil, om fortiden, når det er det som ligger foran oss som betyr noe.»

Ronald er nemlig kategorisk avvisende til å snakke om fortiden. Den teller liksom ikke. Det er fremtiden han er opptatt av, delmålene han har satt seg. Og de er…?

Litt hemmelighetsfull…

– Jeg trener for å få fremgang, som betyr sterkere mestringsfølelse.

– Som er?

– Jeg jobber for å bli bedre for på den måten å bidra til å gjøre laget bedre. Mer konkret vil jeg ikke være. Noen hemmeligheter må jeg vel kunne ha, smiler Ronald.

– Om vi kan se bittelitt bakover, da, til sist spilte kamp, mot Nærbø. Da leverte du veldig viktige bidrag i begge ender av banen. Mestringsfølelse…

– Jeg fikk en god mestringsfølelse fordi vi vant uten å spille godt. Og det kjennes selvsagt mye bedre enn å spille godt, men likevel tape.

– Forrige sesong endte Falk og Kolstad som tabell-naboer og så vidt over kvalikplass-streken. Så langt denne sesongen har dere tatt dobbelt så mange poeng som vestfoldingene. Hva må til for at poengforskjellen på søndagskvelden blir to poeng større?

Knekke viljen deres

– Vi må rett og slett knekke viljen deres. Ikke gi dem lillefingeren. Falk på hjemmebane er absolutt litt bedre enn på bortebane. Hjemme i Holtanhallen gir spillerne mer, kan det virke som, sier Ronald Putans.

Og når vi spør trener Stianetter å ha kjørt en video-økt for sine spillere i går ettermiddag, om hvor søndagens utfordring er størst, da svarer Gomo:

«Det er klart at vi kommer ikke utenom å gjøre en god jobb mot deres venstreback, Stefan Ilic. Det er ei skikkelig bra «bøsse» Falk har på den posisjonen. (Serberen har scoret 46 mål så langt i serien og er Falks suverene toppscorer. Kolstads mestscorende, Rasmus Carlsen, har for øvrig nøyaktig like mange scoringer.)

Magesjau og nye drikkeflasker

Kolstad reiser til Horten med 14 spillere. Helt sikkert er at Daniel Brandmoog Tarik Repesa, begge skadet, ikke blir med sørover. Om det blir flere forfall, vet ikke trenerne helt sikkert. Det herjer nemlig magesjau i troppen. Heldigvis, må vi si, har begge målvaktene – Larsog Mats– gjort seg ferdig med elendigheten. Men i kveld er det fortsatt en spiller (Kim André Rinnan) som er «utslått», og ingen vet om andre er blitt smittet.

For å gjøre omgangssyken så lite omfattende som mulig, har man både kvittet seg med drikkeflaskene og skaffet seg nye (bildet) og også gitt forbud om håndhilsning.

PS!
En annen Kolstad-gutt har også spilt i Falk-drakt og med betydelig lengre fartstid i Vestfold-klubben enn Ronald. Roar Forbord spilte tre sesonger i Falk mens han tok utdannelse.

Tekst og foto:
TORE SÆTHER