Fra fotball og tuba-spill til målvokting

I likhet med mange andre guttunger i seks-syvårsalderen, var det først fotball for ranheimsgutten Mats Wæraas. I tillegg spilte han tuba i skolemusikken.

(FOTO: Tore Sæther)

Mens oppveksten på Ranheim altså besto av tuba- og fotballspill, var det først som 14-15-åring håndballen tok ham, til Charlottenlund – som strekspiller:

– Men jeg var helt «ræva», egentlig. Og da målvakten vår ikke møtte til en kamp, var valget lett; «Wæraas er så dårlig så vi kan like godt putte ham i målet.»

Siden har Mats blitt stående mellom stengene, men ikke lenge i CSK. Turen gikk til Kristiansund. Han ville prøve noe nytt. Sisteåret på videregående kunne han like godt ta på Nordmøre, og KHK-trener Kjetil Gimnes kjente han fra regionlagstreninger.

I målvakt-par med Gomo

Kristiansund-oppholdet var nok ikke ment å være noe annet enn et intermezzo. Han skulle tilbake til Trondheim igjen:

– Jeg hadde egentlig avtalt med Heimdal, men så gikk klubben «konk», og så ble det Kolstad i stedet.

Og i sitt første Kolstad-opphold var det Spar-serie for 19-åringen og også kamper på seniorlaget – i målvakt-spann med Stian Gomo…

Kolstad rykket ned til 2. divisjon, og Mats fikk en telefon fra Elverum-trener Christian Berge, som ville ha ham på laget. Truls Moe Fjeseth og Steffen Stegavik var allerede på plass, og de tre trondheimerne delte leilighet.

Leversykdom og hjemlengsel

– De tre-fire årene i Elverum var en steinbra periode for meg. Jeg lærte mye og var makker til dagens Elverum-keeper, Morten Nergaard – én av Norges beste målvakter der, som her i Kolstad med Lars (Eggen Rismark), smiler Mats.

Ikke så bra var det at Mats mot slutten av oppholdet ble rammet av en leversykdom. Behandling på sykehus hjalp, men sykdommen tappet målvakten for energi. Når familiekjære Mats i tillegg begynte å kjenne på hjemlengselen og ønsket mer tid sammen med tvillingbror Andreas og søster Sara, resulterte det i ny retur til hjembyen, til Kolstad igjen.

Mats leverte og sto meget godt da han fikk
sjansen mot Bodø (Foto: Robert Magnussen)

Kontinuitetsbærer

Nå er snart 30-årige Mats den som har lengst fartstid i Kolstad av dagens spillere.

– Mats er én av veteranene og en kontinuitetsbærer. Som type er han både lærevillig, lyttende og hardt arbeidende. For en trener en han en spiller det er behagelig å jobbe med og en fin type å ha i et målvakt-team, sier målvaktstrener Ulrich Winther-Hansen og legger til:

– I tillegg er Mats en veldig lojal type, som unner makkeren sin det aller beste. Og ha slike folk i et lag er naturligvis en stor styrke.

Lite tid som «førstekeeper»

Og det har ikke manglet på anledninger hvor disse egenskapene er blitt satt på prøve. Da han vendte tilbake til Kolstad første gang, i 2012, var det en latvier som sto foran i «målvaktkøen». Sesongen etter var latvieren reist hjem og Per Egil Riddervold kom hjem fra Oslo, men Mats sto mesteparten denne sesongen.

Slik ble det ikke hverken de to påfølgende sesongene med Goran Rajkovic på laget og heller de nesten to sesongene med Patrick Bols som den med mest spilletid. Så kom Lars tilbake til Trondheim mot slutten av forrige sesong, som klar førstekeeper.

Nå er Mats og samboer Marthe blitt småbarnsforeldre til ettåringen Viktor, og Mats har heltidsjobb i DnB (i team med lagkompis Håkon Følstad, forresten). Hvordan har han energi til dette når han ikke får mer igjen for all treningen i form av mer spilletid enn det han får…?

Snart 30, men 18 i hodet

– For det første er det flott å være en del av en kompisgjeng hvor tonen er den samme selv om det er mer enn ti års forskjell på den yngste og meg som eldstemann. Og om jeg nærmer meg 30, så er jeg fortsatt 18 i hodet, smiler Mats før han fortsetter:

– Ja, jeg har fått ganske lite spilletid, men jeg ser på Lars og meg som et team, og jeg er veldig godt fornøyd når Lars presterer godt. Slik er det også med Lars; vi ønsker genuint hverandre godt, til lagets beste. Jeg må bare sørge for å gripe sjansen når jeg får den.

Redninger smitter

Sjansen grep Mats så til de grader da Lars Eggen Rismark mot Bodø sist onsdag hadde en uvanlig svak start på kampen. På 8-7 til Bodø ble Mats sendt ut på banen. Han sto resten av kampen, slapp inn 14 mål og reddet 12 skudd, ett av dem syvmeter. En redningsprosent på 46, det er meget pluss:

– Som keeper bygger du selvtillit for hver eneste redning du gjør. Så er det viktig at de foran også er like mye påslik at keeper-redningene smitter over på forsvaret. I Bodø-kampen hadde forsvaret ingen god start, men vi hevet oss utover kampen til et godt godkjent nivå.

– Apropos nivå; hva mener du er viktige årsaker til at Kolstad har prestert så mye bedre første halvdel av denne sesongen sammenlignet med forrige sesong?

Mats og lagkompisene er revansjesugne
når Halden kommer til Kolstad Arena for
å kjempe om årets siste poeng.
(Foto: Robert Magnussen)

Halden en vrien nøtt

– Jeg mener noe av det viktigste er at vi i større grad har hatt fokus på utvikling og ikke så mye på resultat, og så har resultatene kommet fordi vi har klart å utvikle oss både individuelt og som lag.

– Dere har bare to tap på de 11 første kampene. Ett av tapene er mot onsdagens motstander i Kolstad Arena. Hvordan skal dere revansjere dere for tremålstapet mot Halden for nøyaktig tre måneder siden?

– Vi har slitt mot Halden. Men når vi nå får hjemmebanefordel, er jeg sikker på at en forhåpentligvis fullsatt Kolstad Arena vil løfte oss. Jeg kan i alle fall garantere at Halden skal få smake på et heltent Kolstad-lag, sier Mats Wæraas.

PS!
Kolstad har møtt Halden syv ganger til eliteseriekamp. Bare én av kampene har endt med Kolstad-seier. Det skjedde 19. oktober 2016 da det ble hjemmeseier (23-21), i Nidarøhallen.

Tekst: Tore Sæther