Akkurat nå er det lettere å etterforske e-spor enn å finne poengsporet i eliteserien. Det synes Ronald Putans. Når han ikke ikler seg Kolstad-drakten er han etterforsker på Heimdal politistasjon.

(FOTO: Tore Sæther) 

 

Men hvorfor er det så innmari vanskelig å knekke seierskoden? De siste ukene har jeg stilt spørsmålet til både spillere og trenere uten å få gode svar. Og det er kanskje ikke så rart, fordi de ikke helt vet det selv. Treningene er gode, sier de alle. Stemningen i laget kalles både god og konstruktiv. Det er de enige om, de jeg har spurt.

Så, herr etterforsker, hvor skal vi lete?
Selv en rutinert kar som Ronald blir stille, tenker nøye før han forsøker på et svar:

– Det jeg er helt sikker på, er at vi må unngå å tenke på at vi i år ennå har til gode å ta så mye som ett poeng. De syv strake tapene kan vi likevel ikke gjøre noe med. Vi kan gjøre noe mot Arendal på onsdag. Vi vet at det er et lag som er fullt mulig å slå hjemme i Kolstad Arena.

Medgangsbølgen

Da kolstadguttene i høst red på en hyggelig sterk medgangsbølge, var tapet mot ØIF i Arendal ett av bare to nederlag. Og tapet var et ettmålstap, i en kamp hvor Kolstad pådro seg seks utvisninger mot ØIFs fire. Kampen er fortsatt den med flest Kolstad-utvisninger. Er det tilfeldig at den kom mot ØIF, Ronald?

– Kanskje ikke. Både ØIF og vi spiller en fysisk håndball. I ØIF er det mange robuste karer, for å si det sånn. Laget satser mye på duellspill, og da blir det gjerne en god del utvisninger – i motsetning til mot Elverum for eksempel, som er et lag som spiller på mye krysninger og er flinke til å slippe ballen til riktig tid.

Slipper inn lite mål

– Selv med syv kamper på rad uten poeng, så er Kolstad fortsatt det laget som etter Elverum slipper inn færrest mål. Likevel klarer dere ikke å omsette dette i kontringer – både lettløpte og lettkjøpte scoringer. Hvorfor?

– Som så mye annet er svaret sammensatt, sier etterforsker, forsvarslås og hardtskytende bakspiller Ronald. – Noe av forklaringen er at vi ikke starter kontraen så raskt som vi har pleid å gjøre. Vi fullfører kontra heller ikke som før. Så føler jeg at motstanderne er blitt flinkere i returløp. Mange lag spiller lengre angrep mot oss og tar ikke ofte avslutninger på halvsjanser, noe som fører til at våre kontringsmuligheter blir færre.


Seiersbrøl – Ronald mellom Sander Rønning
(t.v.) og Roar Fikse Forbord. Bildet tatt 
etter seieren over Nærbø. (FOTO:
Robert Magnussen)

 

Mye sitter «mellom ørene»

– Og da blir kravene til å lykkes mer enn bare å løpe. Når så selvtilliten for tiden ikke er den aller beste, så innvirker det naturligvis også på kontringene.

– Hvis jeg sier at dere før jul fikk veldig godt poengbetalt og etter årsskiftet opplever det motsatte. Hva sier du til det?

– Vi blir kanskje lettere å lese nå enn før jul. Og ja, vi opplevde nok før jul at ballen rullet vår vei mer enn den gjør for øyeblikket; stang inn i høst, stang ut de siste par månedene.

– Sitter også dette mye «mellom ørene»?

– Null poeng på syv kamper handler også om manglende selvtillit. Det er det ingen tvil om.

– Så blir det sentrale spørsmålet; hvordan endre på det?

Graver oss ikke ned

– Det er i alle fall viktig ikke å grave seg ned selv om de siste kampene resultatmessig har vært noe «dritt», og det gjør vi heller ikke. Jeg opplevde mer følelse av krise i starten på forrige sesong. (Ett poeng på de fem første kampene. min anm.)
– Jeg mener også at det er viktig at vi stikker fingeren i jorda og ikke glemmer følgende: Vi er et nytt lag i elitesammenheng – dette er vår fjerde sesong. Vi har mange unge spillere. Vi har Rasmus (Carlsen) og William (Aar) som nye spillere og i sentrale roller, og vi opplevde før jul noe helt nytt for oss – å ligge i tetskiktet på tabellen. Alt dette krever rutine, understreker 27-åringen som er én av lagets mest rutinerte.

Vil kjenne på seiersfølelsen

– Onsdag kommer altså tabelltoer ØIF Arendal til Kolstad Arena. Dere har spilt tre hjemmekamper mot sørlendingene uten å tape. En fin statistikk å forlenge…

– Vi har selv etter jul hatt gode perioder og omganger. Nå gjelder det å få det ut og å stole på oss selv i to ganger 30 minutter. Den vonde tapsrekken må stoppes. Jeg vil gjerne kjenne på seiersfølelsen igjen. Den har jeg savnet i det siste, sier Ronald Putans.

Tekst: TORE SÆTHER