31. juli ble William Aar undersøkt på Toppidrettssenteret i Granåsen for å finne svar på problemer med sitt høyre kne.

Håndballguttas fysikktrener, Ole Martin Viken, har vært på trondheimsbesøk for å gi William Aar øvelser og tips for å håndtere hopperkne-problemene. (FOTO: Stian Gomo)

– Det viste seg at jeg hadde pådratt meg jumper’s knee (se faktaboksen), egentlig i begge knærne, men verst i det høyre. Vi ble enige om at jeg skulle redusere håndball-belastningen og bytte ut deler av den med et styrketreningsprogram, forteller William.

Et 12 ukers program ble satt opp med såkalt «heavy slow»-profil (tung, langsom styrketrening, se faktaboksen). 

Tre økter, på ca. én time, og like mange håndballøkter (trening og kamper) hver uke skulle William kjøre de nærmeste tre månedene. 

– De første fire-fem ukene merket jeg liten fremgang. Men så kom effekten av opplegget.

William i aksjon i styrkerommet i Kolstad Arena under kyndig overvåkning av Håndballguttas fysikk-trener. (FOTO: Stian Gomo)

Styrketreningen fungerte altså, men ikke med tanke på eksplosiviteten som er så viktig i håndballspillet. 

Mandag i forrige uke dro William til Toppidrettssenteret i Oslo for ny vurdering. Der ble landslagets fysioterapeut Harald Markussen og lege Thomas Torgalsen enige om at William skulle bytte ut den tunge, langsomme metoden til en mer eksplosiv variant, som også er dokumentert til å gi god effekt. Fysio. Markussen har i tillegg gitt William noen spesielle øvelser til bruk i oppvarmingen før håndballøktene.

William og de medisinske støttespillerne er blitt enige om at den nye treningsprofilen i første omgang skal vedvare ut året. 

I helgen var Håndballguttas fysikk-trener, Ole Martin Viken, på Trondheims-besøk og gjorde William kjent med det øvelsesutvalget som nå gjelder. Viken benyttet også anledningen til å ta en runde med to andre Kolstad-gutter – rekruttlandslagets Tom Kåre Nikolaisen og LM00-lagets Simen Lyse.


Så får vi bare håpe at treningen gir gode resultater for William, og såpass raskt at han er med i finaleheatet før troppen til EM i januar blir tatt ut. 

PS!
Har du fått hopperkne-lidelse, er det mange som ikke blir helt kvitt problemet. 
– Men med riktig tilpasning av belastningen, så går det an å holde det i sjakk, sier William Aar. I arbeidet med å tilpasse styrke/fysikk er William i trygge hender oss fysikk-trener Ole Martin Viken.

Tekst: TORE SÆTHER

Tre dager i uken bytter William ut håndballtrening med styrkeøkter. (FOTO: Tore Sæther)

FAKTA

Hopperkne
Hopperkne (jumper’s knee) er en skade som gjerne angår utøvere som hopper mye. I idretter som volleyball og basketball, for eksempel, viser forskningen at så mange som 40–50 % av utøvere på elitenivå til enhver tid er rammet av hopperkne. 

Det er ikke bare i volleyball og basketball at hopperkne er utbredt. Skaden er svært vanlig også i fotball, friidrett og andre idretter som krever hurtig og kraftig knestrekk. (Som for eksempel håndball. Min anm.) Forskning viser dessuten at lidelsen er dobbelt så vanlig blant mannlige som kvinnelige utøvere.

Hopperkne er en overbelastningsskade som oppstår gradvis. Skaden kjennetegnes vanligvis ved langsomt økende smerte, men i noen tilfeller kan symptomene likevel oppstå brått. Paradokset med hopperkne er at de som har skaden, gjerne presterer bedre på hopptester sammenlignet med dem som er symptomfrie. Men hopperkne kan likevel være svært hemmende, og smertene gjør ofte at man ikke kan delta i normal idrett.

Behandling av hopperkne tar som regel tid, og et sentralt spørsmål er om det hjelper å hvile kneet. Svaret er nei; noen dager, uker eller til og med måneder med hvile leger ikke skaden. Tvert om, selv om smertene kanskje blir borte mens du hviler kneet, vil knesenen være dårligere rustet når du igjen tar opp treningen etter en periode med hvile. 

Den gode nyheten er at den viktigste behandlingsformen for hopperkne er et strukturert treningsprogram. Det finnes to anbefalte treningsprogram: Eksentrisk trening og tung langsom styrketrening. Eksentrisk trening er en treningsmetode som ble utviklet for å behandle akillessenebetennelse. Forskning viser at det samme programmet med god effekt kan brukes for å behandle hopperkne. Tung, langsom styrketrening er den treningsformen som ser ut til å fungere best for idrettsutøvere, spesielt for eliteutøvere.

Effekten av disse programmene har derimot vist seg å ikke være like god hvis man samtidig forsetter med idretten sin nøyaktig som før. Det betyr dessverre at for at programmene skal fungere optimalt, må man kutte ut all annen trening som gjør vondt.

Kilde: www.skadefri.no