Roar setter karrierestopp

Roar Fikse Forbord har bestemt seg for at tiden som toppidrettsutøver er forbi, hvorfor Roar?

– Jeg har helt siden jeg kom til Kolstad (januar 2018) sagt at jeg skal ta én sesong om gangen. Siden rundt juletider har jeg tenkt mer og mer på om jeg hadde sterk nok motivasjon til å gå på en ny sesong. Jeg lovte Gomo og Jostein (Sivertsen) at jeg ikke skulle vente til etter sesongen med å bestemme meg. Da vi kom til februar, varslet jeg om at det bikket mot at jeg kom til å gi meg, forteller 27-åringen.

– Men altså hvorfor – er for lite spilletid grunnen?

– Det er klart at spilletid er en viktig del av motivasjonen. Men når det er sagt, vil jeg understreke at det ikke er noen kritikk av trenerne. Det handler ikke om at jeg synes spilletiden er urettferdig fordelt. Jeg følte – og føler – at jeg kanskje ikke kan få mer igjen for alt det jeg legger ned av tid på håndballen.

Elitehåndball for tre klubber

Da Roar kom til Kolstad for to år siden, var han klar for elitehåndball i klubb nummer tre. Strindheim-gutten dro som 19-åring til Falk i Horten og fikk den svenske spillerlegenden Torbjörn Klingvall som trener. I Horten ble Roar i tre sesonger før ferden gikk til Danmark og 1.divisjon i Hellerup i tillegg til økonomi-studier. Ferdigstudert ble han hentet av Kristian Kjelling til Drammen. Der ble han én sesong og så hjem til Trondheim hvor havnet i CSK en kort sesong. Deretter Kolstad i to og en halv sesong

Nå er det slutt. Hele tilværelsen skal ikke lenger dreie seg om håndball:

– I 10-12 år har håndballen styrt egentlig alle mine valg av tid og dager, en ganske tung investering, sier økonomen. Dermed ikke sagt at Roars dager blir kjemisk fri for håndball:

En rolle rundt laget?

– Jeg har en dialog med Jostein og Gomo at jeg gjerne kan tenke meg én eller annen rolle rundt laget. Jeg vil gjerne bidra og bli assosiert med klubben, være en Kolstad-mann. Foreløpig har vi ikke landet på noen formell ordning. Men jeg vil nok være i hallen, om enn ikke hver eneste dag. 

For det er ikke lett å gi slipp på kameratskapet som gjerne oppstår i en idrettsgarderobe, ikke minst i lagidrett, og Roar er absolutt en garderobemann.

– Det å miste den daglige kontakten med en fin gjeng, er noe av det aller vanskeligste knyttet til det valget jeg nå har tatt. Det veide også tungt før jeg bestemte meg endelig.

Men altså ikke tungt nok til at det fikk avgjørende betydning for Roar.

80% uttelling fra 7-meteren

Roar er ikke den som har hatt mest spilletid i Kolstad-laget, men han er kjent hos alle motstandere – og handballtv-kommentatorer – som en svært effektiv 7-meter-eksekutør. Nå har jeg ikke statistikk fra andre klubber, men Roar-statistikken er imponerende: På 21 seriekamper og tre cupkamper skjøt han til sammen 80 skudd fra 7-meteren. 64 av dem endte med scoring. 80 prosent uttelling er innafor med god margin.

Helgefri og mer golf

«Hele» tilværelsen har vært sentrert rundt håndball, masse timer og helger brukt; hva i all verden skal han nå bruke tiden til?

– Jeg skal spille mer golf enn jeg hittil har hatt tid til. (Et handikap på litt over 30, nytt system, antyder at det så langt ikke er blitt all verdens tid til golfspilling…min kommentar). Dessuten skiturer og hytteturer og helger uten håndball. Og så har jeg absolutt ikke tenkt å bli «gammel og grå» eller la kroppen forfalle, men trene, om enn ikke hver dag. Det siste tror ikke William (Aar) noe på. Derfor ser jeg også frem til å vise ham at han tar grundig feil.

Hva husker du best?

Hva husker Roar så best fra sin tid som Kolstad-spiller.

– Jeg har vært heldig som har fått være med på mye bra i Kolstad. Om jeg skulle trekke frem noe, så er naturligvis timålsseieren over Drammen med 7000 tilskuere i Trondheim Spektrum et høydepunkt. Et par andre Drammen-kamper står også frem – i sluttspill og bortekampen i serien i år. Innvielseskampen av Kolstad Arena med seier over Bækkelaget og Åge-konsert etterpå, teller blant de sterkeste minnene. Det gjør også den første halve sesongen, da Lars (Eggen Rismark) og jeg kom sammen til Kolstad og kunne bidra til at kvalikplass ble forbedret til sluttspill-deltagelse. Som du skjønner mange gode og artige minner, sier Roar.

Og om jeg skal få trekke frem et annet: Da Kolstad sist høst holdt på å bli «sprengt» av en skikkelig cupbombe allerede i 3.runde – mot Vikhamar – da var det ikke minst Roar som gikk foran og sørget for at Kolstad-tilhengerne slapp med skrekken.

Mer kjæreste-tid

Når Roar Fikse Forbord nå overlater Kolstad-drakt nummer 10 til en annen, er det sikkert noe samboer Andrea (Næss) ikke har så mye imot…

– Nei, da; hun er veldig glad for det; det gjør at vi får mye mer tid til hverandre, ikke minst i helgene. Det eneste hun er litt engstelig for er at jeg blir fullbooket med andre gjøremål – og det allerede før den nye hverdagen er begynt, sier Roar med et smil.

Tekst: Tore Sæther