Five takker for seg
Thor Magnus Five er én av veteranene i Kolstad-laget. Nå sier han «takk for meg» og legger opp.
Dermed slutter Five seg i rekken av «gamle» Kolstad-gutter som har satt karrierestopp de siste to årene; Mats Wæraas, Martin Tangvik, Daniel Brandmo og Roar Fikse Forbord.
Trener Stian Gomo sa i et tidligere intervju her på Kolstad-siden at Thor Magnus på mange måter er selve limet i gruppa, både på banen og i garderoben, en spiller som kan gå inn i mange roller og dermed er en slags «potet» i laget, den viktige «åtte-spilleren».
– Hvorfor gir du deg nå, Thor Magnus, etter åtte sesonger i Kolstad-drakt?
– Jeg signerte en toårskontrakt før forrige sesong. Så ble det altså stopp halvveis. Jeg har følt på det en god stund, følt på at jeg ikke var motivert nok til å bruke så mye tid på håndballen. Når det ble fokus og ikke det å glede seg til å fortsatt være en del av et fint lag, da skjønte jeg at det var dags for å si stopp.
– Når ikke hver dag skal dreie seg om håndball hva skal du fylle fritiden med?
– Jeg er jo egentlig en friluftsmann, selv om håndballen har holdt meg innendørs i så mange år. Jakt og fiske vil jeg nå kunne bruke mye mer tid på.
– Elg-jakt?
– Nei, jeg vil jo være i bevegelse; å sitte på elgpost er ikke noe for meg – i alle fall ikke foreløpig. Derfor blir det rype- og storfugl-jakt
Thor Magnus har drevet med ball i mange år; fotball i tillegg til håndballen. Som 16-åring gjorde han valget – håndball, rett og slett fordi han mente han var bedre i håndball enn i fotball, og som han sa med et smil i et intervju med meg for knapt halvannet år siden: «Nå som 26-åring er det selvsagt mye artigere å spille eliteseriehåndball enn kanskje å ha blitt 3.divisjonsspiller i fotball.»
Håndballen ga ham en mulighet til toppseriespill i Viking Stavanger, under trenerstorheten Gunnar Blombäck og sammen med Kolstad-kompisene Håkon Følstad og Kristoffer Østmo. Da Håkon dro videre til Drammen og Kristoffer ble igjen til nok en sesong i Viking, dro Thor Magnus tilbake til Trondheim og Kolstad.
Som del av en kompisgjeng, stort sett trøndere, har han vært med på å bringe Kolstad mot toppen av norsk elitehåndball, og i bydelsklubben ble han altså værende til sa «nok er nok» om topphåndball-satsning.
– Du nevnte at motivasjonen var synkende. Skyldes det for lite spilletid i forhold til all treningen?
– Spilletid er naturligvis et poeng selv om jeg aldri har klaget på at jeg har fått for lite tid på banen. Jeg har hatt en potetrolle i laget og vært innforstått med det – som det ja-menneske jeg er vis a vis oppgaver som skal løses i laget. I det lange løp er nok en slik rolle vanskelig forenlig med å få mer tid på banen. Det vil nok være bedre å rendyrke en rolle, mener Thor Magnus.
Når nå Five får mer råderett over fritiden sin, trene – løpeturer for eksempel sammen med Roar Fikse Forbord og Martin Tangvik – men uten å føre treningsdagbok, så er det noe 27-åringen nå føler er det riktige for ham.
Helt kvitt ham, vil nok Kolstad ikke bli. Thor Magnus har signalisert at han godt kan tenke seg å bidra rundt laget, i en eller annen rolle – etter åtte år i klubben og en «lykkelig skilsmisse». Kolstad håndball betyr rett og slett mye for Thor Magnus Five.
– En annen skal fra neste sesong spille i drakt nummer 10. Hva kommer du til å savne?
– Det jeg vet jeg vil savne aller mest er å være en del av den daglige garderoben. Prate «skit» og bruke ekstra lang tid sammen med lagkompisene etter dusjen.
– Men jeg kommer jo til å være på alle hjemmekampene. Håper Jostein (Sivertsen) vil sende meg et sesongkort…
PS!
Thor Magnus kommer sikkert til å holde kontakten med flere av sine lagkompiser – definitivt med Roar Fikse Forbord. De to sitter (utenom i korona-tid!) side om side på samme team i BDOs rådgiveravdeling…
Tekst: TORE SÆTHER