Da Adrian Aalberg i 2018 avsluttet mange års spill i Kolstad-drakt og byttet den med Drammen HKs blå, var det for å være med på vinne titler og også kanskje få en sjanse til spill i utlandet.

Adrian Aalberg gleder seg til å få trekke på seg Kolstad-drakt igjen, selv om det står 7 og ikke 9 på ryggen…

Det siste ble det ikke noe av, og begynnelsen i DHK var nesten så ille som den kunne få blitt; et skikkelig overtråkk endt med langt opphold på sidelinjen.

– Starten var ikke bra, og da jeg kom på banen, klarte jeg ikke å markere meg skikkelig over tid. Visst hadde jeg bra kamper – ikke minst europacupkampen borte mot storklubben THW Kiel. Men stabilt god, det var jeg ikke, og ingen andre enn jeg var skyld i det. 

I Drammen var det mye positivt. Han hadde også kontakt med en agent med tanke på overgang til utlandet. Etter som ukene og månedene gikk begynte Adrian å lure på om det likevel var drømmen.

– Slike tanker meldte seg når jeg følte tilværelsen var ganske stusslig – utenfor håndballhallen. Det var liksom bare håndballen, og det ble for lite. Jeg kjente på at jeg lengtet etter Trondheim hvor jeg har mitt nettverk, familie og venner.

Derfor hadde Adrian slett ikke noe imot at Kolstad tidligere i år tok kontakt og lurte på om en retur til Trondheim kunne være aktuelt. Det kunne det…

– Å være tilbake igjen føles godt. Det trenes annerledes, noe som føles forfriskende. Også det igjen å bli en del av en spillergruppe hvor jeg har både gamle og nye lagkamerater. I det hele tatt har det vært lett å komme inn i gruppa. 

Adrian klar for en «nikk» – tilbake i Kolstad-miljøet – trivsel!

27-åringen på venstrekanten har rukket å vise seg frem i treningskamp – tre mål på tre forsøk i tirsdagens test mot FyllingenBergen, for eksempel. Men tro ikke at ting har gått helt på skinner, «helsemessig»:

– Problemer med hopperkne på venstrebenet er et fem-seks års gammelt problem. Lenge har kneet vært ok, men så meldte det seg igjen for kort tid siden. Surt! 
– Nå spilte jeg på tirsdag, og det gikk greit. Det kjennes som jeg kan klare å kontrollere dette. Smertene er der, men det er håndterbart. Med litt behandling, godt med riktig trening/belastning og tilstrekkelig hvile – når det er mulig – så skal nok dette gå greit, håper jeg. Jeg får avlaste venstre med noen innhopp på høyrefoten, sier Adrian. 

Det siste trenger forresten ikke å være så dumt, som et alternativ; innhopp på «høyre» skaper urytme i forhold til det vanlige for en høyrehendt spiller – og ekstra utfordring for målvaktene…

Hittil siste sesong (2017/18) i Kolstad-drakt herjet kantspiller Adrian med eliteseriemålvaktene og endte som klubbens nest mestscorende. Den siste hjemmekampen før avreisen til Drammen, var for øvrig det dramatiske sluttspilloppgjøret mot Elverum som etter «haugevis» med ekstraomganger endte med Kolstad-seier. Adrian leverte, kan man si – med seks scoringer.

Nå har Adrian skrevet på en ettårskontrakt med gamleklubben – for å tricke, lobbe, direkteskyte og lure målvaktene – og å kontre ned motstanderne. 

Men så var dette med drakten, da, Adrian. Nummer 7(!) – du som alltid hatt drakt 9…

– Carlsen hadde lagt beslag på den. Rasmus er en fin fyr, arbeidskollega i DnB også, men å få overtalt ham til å gi meg 9’er-drakten, det var komplett umulig. Men 7 er ikke dårlig det heller. Jeg har i alle fall noe å følge opp. Han som hadde den i fjor (William Aar) gjorde det ikke så aller verst…

PS! 
I e.cupkampen i Kiel 18. november i 2018 mot stormakten THW, hang DHK godt med i førsteomgangen, men tapte til slutt med 11 mål. Adrian ble drammensernes toppscorer med syv mål på åtte skudd.

TEKST OG FOTO:
Tore Sæther