– Idrett er tuftet på frivillighet, på dugnad. Jeg er vokst opp med det.

Kristin Eggen er som de fleste vet mor til keeper Lars og datter til Nils Arne. Hun er vokst opp i en familie med idrett, for å si det forsiktig. Selv har hun drevet med ski og fotball, og håndball har hun spilt for Orkanger og også CSK. Både guttene hennes, Christian og Lars og bonusbarna Jørgen og Ina er flasket opp med idrett og har drevet – og driver – på høyt nivå. Med på ferden som frivillig, Kristin.

Men hvordan havnet hun i Kolstad og ganske snart som arrangementssjef?

– Jeg meldte meg vel egentlig selv da Lars kom til Kolstad etter en periode i Bodø. Du vet dette med frivilligheten, jobbe for at de som driver med idrett skal få så bra forhold som mulig. Det er veldig viktig. Jeg hadde sittet i mange styrer, blant annet som styreleder i Ranheim IL i seks-syv år, men følte at det var nok med møter. Jeg er nok en praktiker og ønsket å få bidra med praktisk arbeid.

Kristin ble tatt imot med åpne armer i Kolstad og arrangementsstaben. Hun ble værende der selv etter at Lars dro fra byen, først til Fyllingen i Bergen, så til Danmark og Midtjylland.

– Fordi jeg liker det, fordi jeg føler det er mye mer givende enn slitsomt, og fordi det er en fin anledning til å treffe folk og å jobbe sammen, sier arrangementssjefen, til daglig kroppsøvingslærer på Charlottenlund videregående skole.

At Kristin ble værende selv om Lars ble borte noen sesonger, det er Jostein Sivertsen mer enn fornøyd med:

– Kristin er utrolig viktig for klubben. Hun har vært med lenge og har bygd opp en arrangementskomite med klare roller og tydelig ansvarsfordeling. Kristin har kontroll på det aller meste og er også flink til å delegere, skryter Kolstads daglige leder.

Det er ganske stusslig med så å si tomme tribuner når det spilles elitehåndball i Kolstad Arena, ikke sant Kristin… (FOTO: ROBERT MAGNUSSEN)

– Flytting av hjemmearena før sesongstarten 2018/19, fra gamle, velbrukte Husebyhallen til flotte, ubrukte Kolstad Arena; det var en stor forandring både for spillere og publikum. Enn for Kristin og hennes arrangørstab?

– Klart det var litt av en overgang. Husebyhallen sliten og upraktisk for oss som arrangør til en Kolstad Arena som gjorde jobben vår på mange måter mye enklere og som bidro til at vi kunne lage proffe arrangement mer elitehåndballen verdig. 

– Håndballkamper på 2 x 30 minutter og en liten kaffepause i midten, det er stort sett tidsrammen for oss tilskuere. Men når må du være på plass før en kamp, og når kan du «slukke lyset» og dra hjem?

– Jeg er på plass i hallen rundt fire timer før avkast, og så går det nok et par timer etter kampslutt før jeg kan si meg ferdig med jobben.

Arrangementsstaben som Kristin Eggen har ansvaret for er med stort og smått rundt 60 personer. Det er 12-14 personer som ruller ut kampdekket på spilleflaten og like mange som har ansvaret for å ta det av etter kampslutt. Så er det rundt 20 stykker som bidrar til adgangskontroll – korona har bidratt til at den staben er blitt større, og så har man noen i kiosken.

– For meg er det viktig, nesten en kampsak, at alle som bidrar til dugnaden skal ha spesielle oppgaver og ikke bli skysset fra sted til sted i løpet av et arrangement. Jeg har hovedansvar for at det hele glir greit, men jeg ønsker absolutt at vi skal ha selvdrevne grupper, og så sørger vi selvsagt for å hjelpe hverandre, «hjælpes åt», når det måtte behøves, sier Kristin og legger til:

– Vi har hatt med oss G 05-spillerne på arrangement de siste par sesongene, og det er noe jeg liker. Men jeg er overbevist om at det er et større potensial for å rekruttere flere frivillige fra nærmiljøet. Det betyr mye for tilhørigheten til klubben i tillegg til at vi trenger et stort frivilligkorps til arrangementene. Kanskje burde vi ha hatt en person på deltid som kunne ta seg av arrangement, ikke bare kampene, men også ting som håndballskoler, høyttenker Kristin.

– Hvordan er det å være arrangementssjef i disse korona-tider – stusslig med 200 på tribunen i stedet for 1500-2000…?

– Det er det så absolutt, og ikke bare det; vi klarer jo ikke alltid å fylle de 200 plassene som helsemyndighetene tillater oss. Det er skikkelig trist for idretten. Vi i Kolstad har jobbet hardt for å skaffe oss en tilskuerbase på rundt 1200-1300. Det har korona klart å rive ned. Jeg er redd det kommer til å ta lang tid før vi klarer å få like mange tilskuere på hjemmekampene som før pandemien overtok hverdagen vår. 

– At det ikke er noen selvfølge at det kommer 200 til kampene slik det nå er, tar jeg som et tegn på at mange kommer til Kolstad Arena også for å være en del av en stemning, en stemning som det er vanskelig å skape i en hall nesten uten tilskuere.

– Morgendagens hjemmekamp mot Haslum; hvordan tror du det går?

– Vi møter et godt lag som kommer fra en veldig god opplevelse, storseieren over Elverum. Det blir tøft, men jeg har trua. Vi må bare nå få til å spille en hel god kamp – begge veier. Det har vært noen perioder med godt spill, men vi har ikke vært stabilt gode. Jeg synes det var tegn til bedring mot Bækkelaget, ikke minst i forsvar. Men returjobbingen må bli bedre!

– Og bare for å ha det klarlagt, Kristin: Når kampen er i gang, er du da rolig, ivrig eller superivrig?

– Superivrig, kommer det kjapt med en god latter – og: «det var vel et spørsmål du visste svaret på.»

Det gjorde jeg…

TEKST: Tore Sæther