Melchior Husebø har ansvar for all aktivitet under elitenivå i Kolstad håndball; cuper, Tobb-akademiet, posisjonsskoler, rekruttlag. Du kan si at mens Stian Gomo har et overordnet ansvar for at elitegutta presterer, så er en sentral oppgave for Melchior å utvikle spillere, bidra til påfyll til elitelaget – fra egne rekker.

Stian har mye fint å si om 35-åringen fra bergenbydelen Bønes:

– Melchior er faglig flink med tanke på utvikling av spillere. Han er en god pedagog som følger opp spillerne på en fin måte og som tar tak i ting. De kullene som han nå trener –  02/03 og 04/05 – ser spennende ut. Melchior er lett å samarbeide med, og så er han noe så sjeldent som en ydmyk bergenser, smiler Stian.

Melchior ble flasket opp med håndball i Bønes IL, i bydelen med samme navn som ligger nært Fyllingsdalen og Fana.

– Der startet faren min, Geir, håndballavdelingen i 1995, og jeg begynte å spille, forteller Melchior.

Melchior (ytterst t.h. i midten) trener for TeamTvis Holstebro sine -94, -95 og 96-modeller. Spilleren i drakt nummer 2 er Nærbøs Mike Lønne. Tre andre av ungguttene spiller i dag i dansk eliteserie.

Ped.studier i Danmark – og trenerjobb

Han ble i moderklubben til han var 18. Da meldte han overgang og spilte én sesong i 1. divisjon med Kjøkkelvik. Så gikk turen sørover, til Danmark, og et halvårsopphold i Viborg, før det igjen ble retur til hjembyen og Nornen. Melchior var med på å spille laget opp én divisjon, til 1. divisjon. Så tilbake til dansk håndball i Holstebro hvor han startet høyskolestudier i pedagogikk i tillegg til at han spilte på Holstebros andrelag.

Treneren Melchior om spilleren Melchior: «Hardtskytende lagspiller med forsvars- og ankomstspillet som sine sterkeste sider.»

– Men det ble fort trenervirksomhet som ble viktigst. Jeg fikk ansvar for å følge opp tre årganger – 94 til -96-modellene. 

Danmark-oppholdet varte i fem-seks år, og så ble det Norge og Bergen igjen, i 2011.

Jobben med rekruttering og utvikling i Bønes førte også til at Melchior ble kåret til årets trener i NHF Region Vest.

«Breddesjef» i moderklubben

Bønes skulle ansette en person med ansvar for hele breddeavdelingen. Melchior var et naturlig valg; både på grunn av at han var «lokal», men enda mer på grunn av sin pedagogikk-utdannelse og trener-virksomhet i Holstebro. Da Melchior kom tilbake til Bønes hadde klubben 26 lag. Fem år etter, da han takket for seg for å flytte til Trondheim, var antallet lag mer enn fordoblet – 58.

Og til Trondheim var det naturligvis kjærligheten som dro; ex Byåsen-spiller og da i Tertnes, Sissel Nygård Pedersen. Og som om det ikke var nok: Da Kolstad var på jakt etter en person til å lede sin breddeavdeling med ansvar for spillerutvikling, da var det svoger Jørgen Nygård Pedersen som spilte inn bergenske Husebø til Kolstad-ledelsen.

Over; time out-prat med G05-laget og under er Kolstad-rekruttene – supplert med spillere fra Tromsø HK – i forbindelse med en samling i Trondheim. Melchior bak til venstre.

Svoger-tips ga Kolstad riktig mann

– Melchior virket være en interessant type. Vi inviterte ham til Trondheim for et intervju og fikk umiddelbart et meget godt inntrykk. Han var mannen for oss, sier daglig leder Jostein Sivertsen. 

Melchior ble fulltidsansatt fra januar 2016. Sverresborg var samarbeidsklubb, og en del av jobben var å trene 14/15-åringene mot Bringserie-spill. Fra 2018/19 hadde Melchior treneransvar for Kolstad-rekruttene som var supplert med spillere fra Tiller og Sverresborg og med Lerøyserien som satsningsmål. Eliteseriespiller Sander Rønning var med i denne gruppa. 

Samarbeidsklubber som hadde vært måten å gjøre ting på til da, fant Melchior og Kolstad-ledelsen ikke var fremtidens melodi:

Vil unngå «hull»

– Vi ønsket, og ønsker, i stedet å bygge opp guttehåndballen i egen klubb – riktignok med et visst samarbeid med Tromsø HK. I dag har vi et 15/16- og et 17/18-årslag med til sammen drøyt 30 spillere. 

– Og nedover?

– Der har vi et «hull» fra 2005 og ned til 2009-årgangen. Med de satsningene og tiltakene vi nå gjør, er ett av målene å unngå slike hull på aldersstigen. Det ser ganske bra ut. Vi har stor aktivitet på minilag og har fått en boost i egenrekruttering mye takket være den nye hallen. Med Kolstad Arena har vi fått et flott tilholdssted både for spillere, trener og også foreldre, noe helt annet enn den lille brakka vi hadde da jeg begynte i jobben. Veldig viktig er det naturligvis at vi slipper å reise byen rundt for å få treningslokaler til yngreslagene. Nå kan alt foregå i Kolstad Arena, sier Melchior.

Melchior og Sissel med sine to små; Gustav (3 år) og Eva (1 år)

To solide håndballfamilier 

Husebø-familien i Bønes kan trygt sies å være håndball-«infisert». I tillegg til at pappa Geir altså startet håndballen i bydelsklubben, var lillesøster både spiller og trener – «ikke fullt så ivrig som sin storebror» (sier Melchior). Og som om det ikke var nok, så er mor Nina Britt i dag styreleder i Fyllingen/Bergen.

Da skulle vi tro at det kjentes nokså hjemlig å komme inn i svigerfamilien Nygård Pedersen i Trondheim: Samboer Sissel har spillerbakgrunn på elitenivå både i Byåsen, Tertnes og i Spania (seriemester med Itxaco) også med tre juniorlandskamper og trenerengasjement for yngreslandslag på cv’en. Svigerinne Ingrid har også spilt eliteserie for Byåsen og Tertnes og har 23 yngreslandskamper. Svigerinne Marte har eliteseriekamper for Byåsen og tre kamper på landslag piker (LP). Svoger Jørgen har eliteseriespill med Heimdal, svigerfar Harald har i mange år vært trener i eliteserie (Sjetne og Byåsen), mens svigermor Åse har hele 76 A-landskamper. Ikke rart Melchior sier:

– Det var helt greit å komme inn i håndballfamilien Nygård Pedersen, ja…

Kolstad vs. Bønes

– Du har nå hatt rekruttansvar i to store bydelsklubber. Hvis du skulle sammenligne Bønes og Kolstad. Hva er den største forskjellen?


– Bønes er en bydelsklubb både i navnet og gavnet, kan du si, mens Kolstad mer er en klubb for hele Trondheim selv vi har hovedfokus på utvikling i vårt næreste nærområde.

– En annen ting som skiller de to klubbene er at jeg i Bønes jobbet alene med spillerutvikling og rekruttering, mens vi i Kolstad er fin gjeng som trives sammen og samarbeider mot samme mål; utvikle spillere og få Kolstad til topps i norsk håndball innen 2024. Det er en inspirerende målsetning å være med å jobbe for å realisere. 

– Og likheten(e)?

– Begge klubbene jobber for å få flest mulige gutter og jenter til å spille håndball og til å utvikle håndballspillere, gjerne til eliteserienivå. I min tid i Bønes utviklet vi to spillere som senere havnet i Fyllingen (Markus Soltvedt og Kristian Bolstad). I Kolstad har 17-åringen Magnus Stølefjell (kolstadgutt hele håndball-livet) fått sin eliteseriedebut, og Sander Rønning (19), også Kolstad-gutt hele veien bortsett fra et kort opphold i den gang samarbeidsklubb Sverresborg, er allerede etablert i eliteserietroppen. 

Leder for DNB Trondheim Håndballcup – Norges største innendørs håndballturnering. I fjor sparket korona ben under turneringen; hvordan det blir i år, er ennå ikke avklart.

Krevende korona-tid

Nå står håndballen som kjent oppe i en ekstra krevende tid, koronaskapt. Også spillerutvikler og cupansvarlig Melchior føler sterkt på utfordringene som koronaen bringer med seg:

– Ingen tvil om at vi er inne i en krevende periode også med håndballen. Veldig mye av aktiviteten vår er satt på vent med ukjent «sluttdato». Heldigvis har vi nå fått lov til å trene vanlig håndball med yngreslagene og også spille kamper mot andre klubber i Trondheim. Håndballskolen i høstferien gikk greit, men hvordan det går med Trondheim Cup, det er fortsatt uklart. Heldigvis har ikke koronaen ført til at mange har sluttet. Vi har mistet to spillere den siste tiden; korona har muligens noe av skylden, sier Melchior og legger til:

– Midt oppe i dette er det viktig å kunne se utover og forbi pandemien. Vi planlegger derfor som at håndballen fra i høst skal kunne drives som normalt.

TEKST: Tore Sæther
FOTO: Privat og Tore Sæther