Vi er datteren Ingrid Helen takknemlig for at vi i Kolstad fikk huket tak i Robert Magnussen. Hun spilte nemlig på Kolstad sitt damelag, foto-interesserte Robert og kameraet fulgte med på kamper.

Den store foto-plakaten (med Rasmus Thaarup Carlsen som motiv) er naturligvis «Foto: Robert Magnussen». (FOTO: Tore Sæther)


– Det var for rundt ni år siden. I Husebyhallen var det gjerne herrelaget som var i aksjon etter damelaget, men når herrene kom, dro jeg – inntil jeg en dag ble igjen litt. Jeg ble grepet av det jeg så, forteller Robert.

Og resten er historie, som det heter, foto-historier! 

Brukere av våre sosiale medier har de siste fem-seks årene kunnet la seg imponere over foto-Roberts mange blinkskudd. I arkivet finnes det tusener av dem, og til dette intervjuet ba jeg ham om å finne frem noen av sine favorittbilder med Kolstad-motiv – se lenger ned i saken.

IT og logistikk

For 20-talls år siden var det ingenting som pekte mot at Robert skulle bli en så dyktig fotograf. IT og logistikk er hans fag, og i 39 år jobbet han med disse temaene på E.C. Dahls bryggeri. Da innskrenkninger og salg ut av Trøndelag rammet det tradisjonsrike bryggeriet, endte Robert opp hos Norsk Kylling og Bravida før han nå står klar til å utøve faget sitt hos Trondheim Bilhjelp.

Heldigvis skal foto-interessen holdes ved like. Hobby-fotograf går det slett ikke an å kalle Robert, selv om det ikke er hovedbeskjeftigelsen. Han har for lengst bevist sin profesjonalitet og dyktighet; ikke bare rundt en håndballbane forresten.

Skjalg Raaen i full fres under Sambandets Trondheimsnatt på Sverresborg i august 2015.

– Jeg har alltid vært musikk-interessert. Derfor har jeg også oppsøkt konserter for å ta bilder. Og det er slett ikke et hovedpoeng at det er de største navnene som står på scenen. Stemningen blir gjerne like intens i en mindre setting hvor publikum er like entusiastisk med. Å stå mellom en slik scene og et entusiastisk publikum, det er nesten ikke til å beskrive. Heftig!

Stumpet røyken, kjøpte kamera

Robert Magnussen deler foto-starten med mange av oss; ta bilder av familien i forskjellige sammenhenger. Omslaget kom da én av døtrene fikk låne kamera på en tur til Zanzibar og der ble frastjålet det hele. Det ble anledningen til virkelig å satse foto:

– Jeg stumpet røyken, og pengene jeg sparte ga meg mulighet til å kjøpe mitt første Nikon-kamera, D5100 med et standard zoom-objekt, 24-105 mm – et riktig bra objekt. 

Winni er yngstemann av fem barn. Det er ikke få bilder Robert har tatt av 8-åringen

Ikke bare kjøpte Robert utstyr; han begynte også å lese seg opp på alt som hadde med foto å gjøre. Yngstebarnet, Vinni, ble født i denne tiden, og det ble masse, masse bilder med det nye utstyret. Robert hadde nå redskap som gjorde ham klar for ikke minst håndball- og musikk-scenene.

Sportsfoto krevende

Satser man på foto, som Robert gjør, er det ingen billig fornøyelse. Nå har han slett ikke bare kjøpt det dyreste av dyre. Faktisk har han også kjøpt brukt utstyr. Men nå står et nytt Nikon-hus – Z6 – på ønskelisten, og da må han bla opp med et sted mellom 20 000 og 30 000 kroner.

Så er det heldigvis også i foto-sammenheng, personen som holder i kamera som er den aller viktigste. Men sportsfotografering er likevel ekstra krevende også med tanke på godt utstyr:

– Å lykkes med å fotografere sport, da er utstyr nødvendig for å kunne skille seg ut fra «massen», sier Robert og legger til: – Du må for eksempel ha et kamera som klarer å «fyre av» 10-15 bilder i sekundet. Da er det klart det blir mange bilder å ta med seg hjem til behandling etter en kamp – gjerne et sted mellom 1500 og 3000.

NidaroFoto

Hvor mange timer Robert bruker på foto-interessen sin, er vanskelig å si. Fotobøker og Youtube er viktige kilder til utvikling, og når et Kolstad-oppdrag nærmer seg, handler det både om forarbeid, selve kampen (med en masende journalist hengende over seg…) og etterarbeidet før han sier seg fornøyd og bildene er klare til bruk på Kolstad-sidene.

I tillegg til Kolstads hjemmeside, facebook og instagram, er den store billedbanken med «Foto: Robert Magnussen» å finne på hans egen hjemmeside, nidarosfoto. Det har mange for lengst fått med seg. 

– Det er rundt 30 000 i måneden som er innom og kikker på bildene, forteller Robert. Og der finnes masser av blinkskudd også fra andre arenaer enn Kolstad Arena; konsertscener, natur, Trondheim, barn osv. osv.

Daniel Brandmo flyr inn over Fjellhammer-feltet, og foto-Robert har naturligvis «truffet» nok en gang…

Håndballen uforutsigbare spenning

Etter et langt liv som hådballjournalist har jeg alltid ment, og sagt, at for å levere blinkskudd på stripe fra håndball, så må du kjenne håndballen fra innsiden. Jeg har møtt to unntak fra påstanden: Tidligere fotograf i Adresseavisen, Bent Ramberg, og Robert.

– Jeg har knapt nok tatt i en håndball, smiler Robert bekreftende om sin manglende håndball-bakgrunn. Men ballen den er viktig også for ham:

– Jeg jakter hele tiden for å få med ballen i bildet og kan knapt nok huske et riktig godt aksjonsbilde uten ball.

– Hva er det ved håndballen som tydeligvis fascinerer deg?

– Det skjer nesten alltid noe, spenning rundt hva det kommer til å bli. Og når situasjonen dukker opp, så skjer det med eksplosiv fart. Du får ikke mer enn én sjanse. 

Følelser er alt

Selv om Robert selv ikke har vært i aksjon ute på banen, så har han etter hvert ervervet seg god rutine i å granske spillere, hvor stå for å få de riktige sjansene, kjenne spilleres særpreg, deres seiersgester for eksempel.

– Jeg elsker å se og fotografere jublende spillere – og, jublende tilskuere – flotte å få i søkeren. Det handler om følelser!

Trives på Kolstad-jobb

Også Robert er rammet av korona. Han synes det har vært en nitrist periode uten mulighet til å rapportere fra håndballkamper. Det føltes også litt stusslig, litt tomt, under de siste kampene, uten publikum.

– Jeg håper virkelig at det snart blir åpnet for kamper – med publikum. Jeg trives rett og slett i Kolstad-miljøet. Kontakten med spillerne er god; det er veldig reale og jordnære gutter. Og når du spør om favorittspillere sett fra meg som fotograf, da er det noe ganske spesielt med Petur (Palsson), Håkon (Følstad) og Daniel (Brandmo), sier Robert Magnussen.

«Kolstad-fotograf»

Etter så mange år i og rundt Kolstad-arenaene og med så mange blinkskudd levert, er jeg freidig nok til å kalle Robert Magnussen «Kolstad-fotograf» og håper at det blir hengende ved ham i mange år fremover.

TEKST: Tore Sæther
FOTO: Robert Magnussen


Roberts seks utvalgte og
hans egne kommentarer

Jeg ba Robert plukke ut noen favoritter fra sitt mange tusen bilder store arkiv med Kolstad-motiv og i tillegg kommentere hvorfor akkurat disse bildene betyr noe spesielt for ham. Her er hva vi fikk av bilder og kommentarer:

1) Energisk islending. 
Petur Palsson i cupkamp mot Halden – 28. oktober 2015
ROBERT SIER: «Petur én av favorittobjektene mine i Kolstad, spensten hans vises. Legg merke til, vannrett over gulvet. Type som det glødet av.»

2) Gomo på VIP-møte.
Stian før kamp mot Fjellhammer – 22. mars 2015.
ROBERT SIER: «Billedmessig ikke spesielt, men anledning var spesiell; Stian Gomo «avslørte» at det trolig kom en Kolstad Arena. »


3) Jublende Kristoffer.
Østmo i dialog med Husebyhall-fansen; kvartfinale vs Haslum – 22. oktober 2014.
ROBERT SIER: «Gamlehallen hvor det viser hvor tett spillerne var på publikum og tilskuernes engasjement. For meg et supert bilde.»

4) Intenst på benken.
Sluttminutter i kamp mot Nærbø – 7. november 2018.
ROBERT SIER: «Rimelig engasjert – reaksjon på en dommeravgjørelse. Det vises at alle på bildet er uenig i den. Energien i bildet gjør bildet for meg.»

5) Flyvende Håkon.
Følstad i kamp mot Bodø HK – 21. september 2016
ROBERT SIER: «Kommer aldri utenom Håkon. Det går ikke en kamp uten at jeg har flere gode bilder av ham. Fotografisk en yndling; spensten og det litt flagrende håret.»

6) Store og små jubler.
Rasmus Thaarup Carlsen løfter jublende junior (Benjamin) i været etter seier over Drammen HK – 3. april 2019
ROBERT SIER: «Seier. Rasmus var i spillerringen, så sønnen kom løpende til, og da ble det de to som jublet sammen.»

Og
«Petur-bildet er nok mitt absolutte favorittbilde med Kolstad-motiv. Bildet har jeg også brukt i mange sammenhenger når jeg har vært ute og pratet om bilder og fotografering. Slike bilder som dette får du sjansen til å ta bare én gang. Sånn føles det.»