To Kolstad-ildsjeler i sitt livs vanskeligste kamp – Kolstad

To Kolstad-ildsjeler i sitt livs vanskeligste kamp

Elin Magnussen (41) og Gustav Rogstad (43). En mor og en far i sin beste alder – med to gutter. Inntil for fem måneder siden «en helt vanlig familie med helt vanlige hverdager.» Slik beskriver Elin og Gustav sin situasjon – på sin nyopprettede facebookside, «Hokus Pokus KREFT i Fokus.»

Elin og Gustav har spilt mang en håndballkamp i sitt liv. Nå kjemper de sammen sin tøffeste kamp – mot kreften.


For det vanlige i familien på Orkanger ble for mindre enn et halvt år siden alt annet enn vanlig. Kreft hadde gjort inntog i familien. 

Elin hadde helt siden våren 2019 følt seg slapp og fort utslitt. Daglig leder hos Big Bite på Trondheim Torg trosset smertene, gikk på jobb, men i november i fjor var smertene uutholdelige. Elin og Gustav dro til Orkdal sykehus. Der fikk Elin intravenøs smertebehandling. MR-røntgen ble tatt. Den viste en svulst stor som en appelsin. 

Mer om det om litt.

Vi går 15 år tilbake, til 16. juni klokken 01:06, husker Gustav helt presist. Det var dagen før starten på Rally Trøndelag. Elverumsingen Gustav var i Trondheim i egenskap av kartleser. Rallyfolket hadde samlet seg til en liten fest på utestedet Frakken i Dronningens gate. Gustav fikk øye på ei søt orkangerdame, og resten er historie, som det heter.

Allerede i september forlot Gustav Elverum til fordel for Trondheim og «samlokalisering» med Elin på Vikåsen. Jonathan (i 2008) og Jacob (tre år senere) doblet familiens størrelse, og i 2018 flyttet de til Gjølme utenfor Orkanger. I mindre enn to år var de «en helt vanlig familie». Så viste kreften sitt ubarmhjertige ansikt.

Halvannet år med uutholdelige smerter

– Det var mange legebesøk og like mange forsøk på å finne forklaringer på de heftige smertene jeg hadde helt siden våren 2019, forteller Elin. Smertene i ryggene kunne kanskje skyldes muskelproblemer, var én av mange forsøk på forklaring. Gustav så hvordan Elin sleit:

– 24. november fikk vi time hos naprapat Tommy Remen i Kolstad sitt helseteam. Han var klar i sitt syn; «her er det mye som er som det ikke skal være.»

Både på facebook og instagram deler Elin og Gustav sin aksjon for å skaffe midler til kreftforskningen.

Elin hadde karret seg på jobb, som leder på Big Bite på Trondheim Torg – helt til dagen før. Fire dager etter undersøkelsen hos Remen, nok en MR, som da altså avslørte svulsten. 

– Jeg hadde hatt veldig smerter dag og natt i et halvår. Mye av det som hendte husker jeg lite eller ingenting av. Men jeg husker det alvorlige ansiktet til legen på Orkdal sykehus da han kom inn på rommet mitt og sa «jeg har en veldig dårlig beskjed å gi deg. MR viser at det er en tumor. Vi vet foreløpig ikke så mye mer.»

«Livet kan rått og brutalt snu helt om.» (Hokus Pokus KREFT i Fokus)

– Den første tanken som slo meg; hva med guttene nå. Men jeg tenkte også kjapt; det kan jo være godartet. I dag skjønner jeg ikke at jeg kunne være så positiv. Jeg ringte Gustav og fortalte ham hva legen hadde sagt, og så fikk jeg reise hjem.

Dagen etter dro Elin og Gustav til St.Olavs Hospital. Der fikk de vite mer: Svulsten satt i hoften og bekken. Bildene viste spredning til lunger, lår og rygg. Kreftformen kalles malign perifer nerveskjede-tumor. Den er veldig sjelden; bare et titalls ny tilfeller oppdages hvert år i Norge. 

Legenes beskjed, så tøff at det er vanskelig å tenke seg hvordan man selv ville ha reagert. Elins fighter-ansikt viste seg igjen: «Det må gå bra. Kjempe!!!»

Elin og Gustav – par i hjerter og i kamp mot kreften

10 strålebehandlinger frem til lille juleaften. Allerede tredje juledag fikk Elin sin første av seks cellegiftbehandlinger; hver behandling medførte fire dager på St. Olav.

Da diagnosen ble stilt, sykmeldte Gustav seg. Nå var det han som helt og holdent måtte holde fortet hjemme på Gjølme. Han måtte gjøre alt. Behandlingene slo ut kone Elin.

– Det var steintøft. Å leve med uvissheten. Jeg skjønte jo allerede fra starten av at dette er alvor. Det sto skrevet i ansiktet på legene. Det er ikke lett hele tiden å være optimist, innrømmer Gustav. For å takle den vonde situasjonen familien er kommet opp i, har han vært nødt til å søke profesjonell hjelp for å holde hodet over vannet:

– Jeg går regelmessig til psykolog. Det hjelper.

Og for Elin?
– Med de resultatene behandlingen har gitt, er jeg optimist. Jeg er kanskje naiv, men jeg er optimist! Jeg kjenner jeg har masse å glede meg til; vaske gulv for eksempel, enda så rart det må høres ut.

ELIN: «Jeg tror jeg kan bli frisk. Spredningen er stoppet, og mye av mor-tumoren er krympet. Altså, mye bedre. Og det kan komme nye kurer!»

Åpenhet overfor guttene

Én ting er hvordan voksne kan takle en beskjed om alvorlig sykdom. Men hvordan snakke med barn? 

– Vi har valgt å være åpne overfor Jonathan og Jacob. Vi har fortalt dem at jeg må leve med kreft hele livet, og kanskje blir jeg ikke gammel dame på 80 år. Guttene har i perioder ligget i senga sammen med oss. Det har gått mye i Nettflix. Vi har pratet mye sammen, og, ja, så har vi hatt mye glede av TV2-serien «Neste sommer». Har du ikke sett den, må du virkelig gjøre det. Den passer både for unger og gamle folk, forsikrer Elin og sier også:

– Kreften har lært oss å ikke bekymre oss for bagateller. Å ha det bra sammen som familie er utrolig verdifullt. Jeg er sikker på når jeg er ferdigbehandlet så blir det ikke tilbake til det jaget som hverdagene tidligere var. Det blir å skifte fokus på et vis.

Og Gustav supplerer: – Sykdommen har sveiset familien enda mer sammen og har vist oss hvor skjørt livet er.

GUSTAV: «Det har ikke blitt mye fysisk aktivitet; 200 skritt per dag er ikke stort. Desto mer er det blitt av Nettflix og pizza-servering på senga.»

Kreative Gustav med kjente støttespillere 

Gustav er en kreativ person, og når man i tillegg er en likandes kar og kjenner mye folk, da kan ting skje. For midt opp i tunge dager og usikker fremtid, så begynte kreativiteten å røre på seg i Rogstad-kroppen. Hvordan lage noe positivt ut av dette? 

Så tenkt, så gjort. Innsamlingsaksjon til kreftforeningen er etablert. «Hokus Pokus KREFT i Fokus» er et «søsken» til «Hokus pokus PUPPER i fokus», som kompiser i Elverum satte i gang i forbindelse med rosa sløyfe-aksjonen (til brystkreft-forskning). Facebook-side ble etablert og responsen lot ikke vente på seg. Oppfordringer til å støtte aksjonen har hittil skaffet ca. 70 000 kroner til kreftforskning – og det er bare to-tre uker siden aksjonen ble lansert og bare med personlige givere. 

– Kjentfolk som Janne Formoe, RBK-kaptein på damelaget, Mali Lilleås Næss, Maiken Caspersen Falla, Frank Løke og Elverum håndball har avgitt støtteerklæring og også gitt oss signerte drakter som vi kan auksjonere ut. En Elverum-drakt med alle spillernes autografer på står foreløpig i ca. 5000 kroner, forteller Gustav.

Også Kolstad med på laget – så klart

Det er ikke så rart at Kolstad Håndball er blant støttespillerne til Elin og Gustav. Hele familien er håndball-infisert. Elin og Gustav har spilt håndball i mange år, Gustav sågar på Elverums rekruttlag og med tilbud om en plass i elitestallen. (Han takket nei, dro i stedet i det militære.) Men sønnene, de spiller begge i Orkanger IFs gule og blå drakt. 

Spiren til et engasjement i Kolstad ble egentlig sådd i starten på oktober 2016, i Terningen Arena. Da satt Elin og Gustav på tribunen og så Elverum sikre seg sin aller første seier i Champions League – mot franske Montpellier.

Håndballinteresserte som Elin og Gustav er, kombinerte de i oktober for fire og et halvt år siden familiebesøk i Elverum med å oppleve Norges beste lag vinne Champions League-kamp mot Montpellier. Når de på nært hold fikk se hva Elverum gjorde ut av en slik kamp, tenkte de at noe lignende må vel gå an å få til også med Kolstad.

Kolstad Håndball-sjefen Jostein Sivertsen sier:

– Både Elin – gjennom jobben i Big Bite – og Gustav, blant annet som primus motor i vårt arbeid med sosiale medier – har gjennom flere år vært veldig viktige for oss med sitt frivillig arbeid for klubben. Vi er ikke i den posisjon at vi kan bidra med rene penger, men vi kan skape oppmerksomhet rundt aksjonen og også oppfordre våre samarbeidspartnere til å være med på å samle inn midler til det gode formålet. Og så håper vi selvsagt inderlig at vi får se Elin og Gustav i Kolstad Arena igjen så snart vi får begynne å spille kamper.

Elin (i hvitt) sammen med sine medarbeidere i Big Bite på Torget i ferd med å smøre nesten 1200 wraps til hungrige deltagere på Kolstads håndballskole.

Behandlings-resultat gir gode håp

Da legene ga Elin kreftbeskjeden, var det én ting de kunne si sikkert; «du blir ikke kvitt denne kreften; du blir nok ikke 80 år.» Men for et halvt år siden så ikke legene for seg at situasjonen skulle bli slik den ser ut i dag. Stråling og cellegift har stoppet spredningen og deler av mor-svulsten er krympet. Det var i starten ikke snakk om å operere, men resultatene av behandlingen åpnet opp for nettopp det, et operativt inngrep. 
Så nå reiser Elin og Gustav til Oslo og Radiumhospitalet. 16. mai legges Elin inn; dagen etter nasjonaldagen skal Elin gjennom en stor operasjon. Hoft skal byttes ut, deler av bekkenet også. Forhåpentligvis blir deler av hovedsvulsten fjernet.

– Jeg har tenkt både å bli gråhåret og kanskje til og med 80 år, sier kreftkjemper Elin.

Nett-adresser:
https://www.facebook.com/hokuspokuskreftifokus/
https://www.instagram.com/outdoordaddy_norway/
vipps bidrag til (Kreftforeningen): 580912
digital innsamling (spesielt egnet for bedrifter):
https://innsamling.kreftforeningen.no/kfarbeid/5-16528

TEKST: Tore Sæther
FOTO: Privat og Tore Sæther

Etter at kreften inntok hjemmet til Elin og Gustav har Gustav brukt tid til en ny aktivitet – strikking. Her er én av to grytekluter som kompisen Rasmus Thaarup Carlsen skal få i forsinket 30-årsgave...