Kolstad avsluttet sin østlandsturne med uavgjort (26-26, pause 13-14) mot Haslum. Ikke bare resultatet, men prestasjonene var skritt i riktig retning.

Det merkes at det er veldig lenge siden kamp. Både spillere og lagledere er «kamprustne», sier Stian Gomo etter helgens tre treningskamper.

– I dag var det en kamp som vi var med hele veien. Fra 16-18 hadde vi en god periode som vi vant 6-0, men så brente vi noen sjanser, og plutselig så var det kamp igjen, forteller Stian Gomo.

Treneren har notert seg flere pluss defensivt: – Vi sto bedre og tettere i vårt 6-0-forsvar som var det vi skulle trene på i disse tre kampene. Og så kom Sondre (Orheim) inn etter pause og sto veldig godt.

Fersk målvakt i stallen, Sondre Orheim, sto en god 2. omgang i ettermiddagens kamp.

– De tre kampene oppsummert, hvordan vil du uttrykke det?

– Progresjon fra kamp én og til i dag er betryggende, men vi er et godt stykke unna der vi vil være. Det har vært tydelig at det er lenge siden vi har spilt kamp. Vi har vært rustne både med tanke på tekniske feil, skuddbom og overtallsspillet. Også vi på benken har følt på det. Likevel, vi reiser hjem med mange gode svar.

– Hvis du skal trekke frem enkeltspillere, hva vil du da si?

– Henning (Limstrand) er nok den som har vært mest positiv, også med tanke på at vi foreløpig må matche han forsiktig med tanke på skadeperioden han har vært gjennom. (Magnus) Langeland har vært et friskt pust, synes jeg, og Carlsen har vist at han fortsatt er en viktig mann for oss. For Lyse har det vært kamper med både pluss og minus. Men han viser igjen at han er en veldig viktig spiller når han er på sitt beste. Kantene er jeg også relativt fornøyd med, selv om dagens prestasjoner ikke var like bra som i de to første kampene.

Trener Gomo synes nykommer Magnus Langeland har vært et friskt pust i helgens kamper.

Målscorere i dagens kamp:
Henning Limstrand 5, Simen Lyse 4, Håkon Følstad 3, Martin Kærgaard 3, Magnus Langeland 3, Elias Thome 3, Sander Rønning 2, Eskil Dahl Reitan 2 og Rasmus Thaarup Carlsen 1.

TEKST og ARKIVFOTO:
Tore Sæther