«Føler jeg holder elitenivå»

Å være andrevalg i en kantposisjon betyr gjerne lite spilletid. Det vet Emil Raknes alt om. Han kom til Kolstad foran 2019/20-sesongen med vissheten om at det var Elias Thome som var den foretrukne ute på høyrekanten. Og slik er det fortsatt. Likevel sier Emil:

– Jeg føler jeg holder eliteserienivå. Men jeg er innforstått med at så lenge Elias spiller bra, så er han på banen.»

For kantspillere i håndball kan tilværelsen på benken nesten være som en keeper i fotball. Førstevalg står på banen – så lenge han er frisk, skadefri og spiller som forventet av et førstevalg. Gjør han det, kan andrevalget bli benkvarmer i 2 x 30 minutter. For 28-åringen fra Langevåg har det ikke vært riktig så ille. Mot Haslum for bare noen dager siden for eksempel kom han inn etter et kvarter og ble værende. Tre mål på fire avslutninger mot Haslum var bidrag godt nok til å få sjeldent mye spilletid.

Trener Gomo: «Emil startet som et soleklart andrevalg, men har tatt steg og kommet stadig nærmere Thome.» 

Emil viste at han er på eliteserienivå, noe han forventet han skulle klare da han kom fra Bergsøy i 2. divisjon foran 19/20-sesongen:

– Det tok lenger tid enn jeg hadde trodde, å tilpasse meg nivået. Jeg hadde større forventninger til meg selv enn det jeg klarte å få ut. Det tok tid. Ikke så rart; det er tross alt litt av en overgang, fra to treninger i uka til syv-åtte ukentlige treninger. Utviklingen har gått i bølgedaler, men etter jul har jeg følt meg veldig bra.

– Så bra at du synes du skulle ha fått flere minutter på banen enn det du har fått…?

– Altså, all den stund Elias er førstevalg og han presterer, aksepterer jeg selvsagt rollen min. Men det har nok vært noen kamper hvor jeg har sittet på benken og tenkt hvorfor ikke gi meg sjansen i noen minutter; kanskje hadde jeg fått et par kontringssjanser, og det er jo kontraen som er min sterkeste side.

En bit av nivåhevingen som Emil har gjennomgått er også knyttet til vekt. I Bergsøy tippet den gjerne opp på 90-tallet – i overkant for en kantspiller som rager 179 centimeter over bakken. Rundt juletider viste vekta rundt 87 kilo. Koronaen – Emil ble smittet og sto over to kamper like før jul; ble faktisk til litt hjelp: – Jeg fikk mer orden på kostholdet ikke minst. Også mer søvn. Nå prøver jeg å få til åtte timers søvn, for å kunne prestere best mulig i Kolstad, og vektpilen viser nå 79/80 kilo. Det kjenner jeg er riktig matchvekt for meg. 

Så er det nok ikke like lett å holde på de gode vanene. Hverdagene er nemlig godt «pakket». I tillegg til satsingen i Kolstad jobber Emil deltid som assistent på Thanem oppvekstsenter i Klæbu, og to dager i uka er han trener for ett av Kolstads jentelag. Disse mandag og torsdagene blir det gjerne ni-ti timer i håndballhallen.

– Ingen tvil om at Emil på grunn av dette kan ha noen tøffe hverdager, og kanskje har det også påvirket treningene. Men Emil gjør jobben sin, han har hele tiden tatt rollen som andrevalg på kanten, han er en god lagspiller, med gode meldinger, en som aldri klager; rett og slett en god mann å ha også i garderoben, sier Stian Gomo og legger til at når han har fått spørsmål om Emil, så har han gitt ham de beste referanser.

Kontringssterke Emil har allerede bevist at han denne sesongen har nærmet seg kant-kollega Elias. Så langt har han scoret 12 eliteseriemål – henholdsvis ni og syv de to foregående sesongene – og ennå er det syv kamper igjen av seriesesongen, en tredje sesong i kolstaddrakten som også blir hans siste. Hva så, Emil?

– Det vet jeg faktisk ikke. Nå handler det om å prestere godt når jeg får sjansen og bidra til at vi vinner kamper. Jeg føler jeg har noe å bidra med, og jeg har lyst til fortsatt å spille eliteseriehåndball. 

– Og til de nære ting; søndagens kamp i Kolstad Arena mot Sandefjord…

– Jeg forventer at vi skal ta en ny seier. Vi er i flytsonen nå, sier Emil Raknes.

TEKST: Tore Sæther / Kolstad Håndball