6. november debuterte Eskil Dahl Reitan for Håndballgutta; to kamper i Gjensidige Cup, godt med spilletid, fem scoringer og mange klapp på skulderen. Men utover måneden var det ikke så lett å følge opp i Kolstad-drakt. Kontraktsforhandling var ikke langt unna. Eskil tenkte mye på «hva nå». Det gikk også ut over nattesøvnen.

– Jeg presterte ikke som jeg ønsket og var litt bekymret for at det ville gå ut over mulighetene mine når vi skulle forhandle ny kontrakt, sier Eskil.

Det var heller ikke så lett å huske at han etter flere gode seriekamper og sjanse til å vise seg frem på A-landslaget tross alt var veldig ung, og for de fleste unge spillere er manglende stabilitet forståelig nok mangelvare. Kanskje var også debuten hos Håndballgutta noe som la press på 20-åringens skuldre…?

«Jeg må prestere!»

– Selve kampene (mot Nederland og Frankrike) var bare moro. Men det ble mye utenomsportslig med mange flere intervjuer og saker i avisene enn det jeg var vant til. Tilbake i Kolstad følte jeg et press på meg selv, «nå må jeg prestere». Både Stian (Gomo) og Christian (Berge) forsikret meg om at en formdupp som en reaksjon etter landslagsdebut, det var normalt. Men jeg la likevel press på meg selv.


Eskil kom meget bra fra debutkampen (mot Nederland) for Håndballgutta. (ARKIVFOTO: ROBERT MAGNUSSEN)

Uten at det hjalp, snarere tvert imot. Og kontraktsforhandlinger som var avtalt, til dem fryktet Eskil at han gikk med stadig dårligere kort på hånden. Frykten viste seg ubegrunnet. Kontrakt ble det, med såpass gode betingelser at han kan leve av håndballen uten jobb ved siden av – også når han til høsten trolig flytter hjemmefra og sammen med kjæresten Thale. – Signering av ny kontrakt som gjelder frem til sommeren 2024, det var en lettelse, medgir Eskil.

Rar ringfinger

Kontraktsbekymring var ikke det eneste. Eskil pådro seg en skade i ringfingeren – på høyre, kasthånden, naturligvis! Heldigvis var det ikke brudd, men kamp (mot Bergen) dagen etter gjorde ikke saken noe bedre.

– Jeg innrømmer at det var vondt. Nå går det bra, også uten at jeg taper, men fingeren ser veldig rar ut, smiler Eskil og viser meg det hovne leddet på den smått krokete fingeren.

– Så kom det enda et moment som ikke akkurat bidro til å løfte og stabilisere prestasjonene dine på et nivå som du gjerne ønsker deg. Stikkord korona…

– Det stemmer. Mye nærkontakt-problematikk og inn og ut av karantene gjennom hele januar hadde jeg følelsen av. Jeg var skikkelig lei av hele koronaen – og så fikk jeg det selv, og måtte stå over Haslum-kampen.

– Sykdom og skade setter gjerne også tålmodigheten på prøve. Er du en tålmodig fyr?

– Egentlig ikke. Men jeg er blitt litt bedre, ikke minst til å forsone meg med at ting jeg ikke får gjort noe med, det lar jeg ligge. For eksempel så hadde jeg ei veldig god trening før Sandefjord-kampen, men i kampen klarte jeg ikke å prestere. Jeg vet jeg er god nok, og da gjelder det bare å stå på for fullt på neste trening.


Eskil som vi gjerne ser ham også mot Bergen på søndag – etter heftig gjennombrudd, i luftig innhopp inn over motstanderfeltet – og scoring! (ARKIVFOTO: ROBERT MAGNUSSEN)

Bergen skummel motstander…

Søndag drar kolstadguttene til Bergen og møter et hjemmelag som ligger aller nederst på tabellen og bare har vunnet to av 20 kamper. Når jeg antyder at bergenserne kan bli en skummel motstander, hva sier Eskil?

– Jeg er enig. Bergen har tapt noen veldig jevne kamper. Vi skal ha riktig fokus og spille på vårt beste nivå, ellers er Bergen god nok til å slå oss.

– Undervurdering er lett å nevne i en slik sammenheng…

– Jeg tror ikke det er noen fare for det. Men om det skulle skje, er det fort gjort å ryke på et bananskall, minner Eskil seg selv og lagkompisene om.

PS!
Eskil-sesongen har hittil gitt for eksempel 42 scoringer på 77 skudd, en uttellingsprosent på 55, akseptabelt for en bakspiller. Den aller beste avslutnings-statistikken hittil kom for øvrig i midten av oktober mot suverene Elverum. Da fyrte Eskil av ni ganger og scoret på syv av skuddene. Strålende. 

TEKST: 
Tore Sæther / Kolstad Håndball