Sjanseløs mot et redusert Bækkelaget

Bækkelaget kom til Kolstd Arena uten både Emil Sundal og Trym Johnsen, to som til sammen har scoret 269 mål. Den mankoen klarte ikke Kolstad-spillerne å utnytte. Det endte 25-29 etter 2 x 30 minutter med skuffelser. Undervurdering?

– Jeg tror kanskje det lå noe der. Men før kampen var det ingen tegn som tydet på at vi skulle prestere så dårlig – i alle fall fanget ikke jeg opp slike signal, sa Kolstads klart bestemann i kveld, Emil Raknes. Da vanligvis stødige Elias Thome ikke hadde noen god dag, ble Emil byttet inn da det gjensto noen få minutter av førsteomgang. Han fikk ingen sjanser til å avslutte før pause. De kom etterpå, åtte fine utspill/assists av Lyse og Setterblom, satte Emil på elegant vis inn bak BSK-målvaktene.

Sander Rønning kom også meget bra fra kampen etter å ha spilt drøyt 40 minutter av kampen og etter at Adrian Aalberg ikke lyktes som vanlig. Sander svarte med fem scoringer på syv skudd. Men tilbake til Emil, Kolstads beste:

– Det kjentes bra å komme godt i gang, fikk satt det første skuddet inn i langt hjørne. De sto ganske smalt i forsvar, som ga meg masse rom. Men alt dette betyr ingenting når vi ikke lykkes som lag, sa 28-åringen og la til med et smil:

– At jeg scoret på alle mine skudd skyldes kanskje at målvaktene ikke kjenner meg så godt. De har i alle fall ikke mange video-klipp av meg…

Kollektiv kollaps

Kveldens avslutningskamp i REMA 1000-ligaen ble en overraskende skuffende Kolstad-opplevelse. Vi tapte for første gang mot Bækkelaget her i Trondheim. Tapet var vårt første på åtte kamper. Siste gang vi tapte var 5. februar mot suverene Elverum. Vi har bare to ganger tidligere denne sesongen scoret så lite som vi gjorde i kveld, 25 mål. Bortsett fra noen sekunder på stillingen 2-1, ledet vi aldri denne kampen. Vi pådro oss tre utvisninger og ett rødt kort. Bækkelaget hadde ingen utvisninger. Og offensivt klarte vi bare å skaffe oss ett syvmeterkast – mot Bækkelagets tre. Det blir ikke poeng av slikt.

Mannskapet til BSK-trener og Stian Gomo-kompis, Jørgen Laug, måtte altså klare seg uten sine fremste målgjørere. Det var i kveld uten betydning. Kjappe, finteglade og presist skytende bakspillere i Petter Dahl Christensen og Fredrik Syversen i tillegg til en effektiv strekspiller Aksel Strupstad ble for store munnfuller for kolstadforsvaret.

– Det var rett og slett en kollektiv kollaps, var de første ordene Stian Gomo brukte og fortsatte:

– Det første kvarteret var vi ikke til å kjenne igjen. Vi var veldig passive og ble stående å se på. De har en god strekspiller i Strupstad som vi ikke klarte å håndtere. Vi tapte de fleste duellene og virket nesten paralyserte. I tillegg gjorde vi masse tekniske feil.

– Vi fortjente ikke bronsen

– Vi forsøkte mye forskjellig, formasjonsendringer; kanskje ble det i mest laget. Nå må vi bare jobbe med dette, kjenne litt på den dårlige følelsen og ta læring av en skuffende kamp. Slik vi startet denne sesongen og kveldens prestasjon gjør at jeg ikke synes vi fortjener den bronsemedaljen vi faktisk hadde sjansen til å få.

Kveldens kamp var altså et forsøk på å hente hjem klubbens første medalje. Bronse ville vi tatt om vi hadde vunnet og i tillegg til at Haslum måtte slå Runar. Vi gjorde ikke det som var nødvendig for oss. At Haslum gjorde jobben sin – vant 29-28 – det var som å vri rundt kniven, som trener Stian uttrykte det – og lagkaptein Håkon (Følstad) var helt enig.

– Vi gikk i fella

– Jeg er egentlig ikke så opptatt av medaljer og sånt. Men jeg må innrømme at om vi hadde stått igjen med bronse i kveld, så hadde det vært veldig, veldig deilig. Så blir følelsen helt motsatt, ikke minst fordi når også Haslum «hjelper oss» med sin seier over Runar og vi ikke klarer å gjøre vår del av jobben.

Håkon var bare noen få minutter på banen. Hvordan opplevdes det hele fra benken?

– Det var etter hvert veldig frustrerende og skuffende at vi gikk i fella som Bækkelaget satte opp. De holdt tempoet nede så lenge de fikk lov av dommerne, og jeg synes de fikk holde på for lenge. Men de gjorde nå det. Vi klarte ikke å stoppe gjennombrudd og heller ikke å håndtere en god strekspiller Det ble for store rom mellom oss, kommunikasjonen var ikke god nok, og energien forsvant. Bækkelaget klart nærmest å «myrde» kampen. De hadde en klar kampplan og lyktes med den.

Må ikke skje igjen

Og vår bestemann, Emil, som sammen med Håkon Følstad og Simen Vestby Johansen i kveld spilte sin siste seriekamp for Kolstad, han oppsummerte jobben laget står overfor slik:

– Kveldens kamp må vi snarest mulig glemme. Vi kan ikke være bekjent av en slik prestasjon og må sørge for at det ikke skjer igjen. Jeg vet vi kan det!

PS!
Gabriel Setterblom scoret tre ganger og sørget med det for å beholde tredjeplassen på toppscorerlisten med sine 160 scoringer. Drammens Herman Vildalen ble sesongens mestscorende med 170, syv flere enn Christoffer Rambo. Simen Lyse kom på plassen bak Gabriel (152), og Gabriel er den som står med flest spillemål, 149.

FAKTA
KOLSTAD – Bækkelaget 25-29 (9-12)
Kolstad Arena
Tilskuere:  1622
KOLSTAD: Lars Eggen Rismark, Simen Westby Johansen – Elias Thome 1, Henning Limstrand 1, Sander Rønning 5, Adrian Aalberg 1(1), Rasmus Thaarup Carlsen 1, Magnus Langeland, Håkon Følstad, Gabriel Setterblom 3, Emil Raknes 8, Eskil Dahl Reitan, Simen Lyse, Martin Kærgaard 2, Ruben Meder, Henrik H. Nielsen.
Bækkelagets toppscorer:
Petter Dahl Christensen 7(2)
Utvisninger, Kolstad: rødt kort (Lyse) og 3 x 2 min. – Bækkelaget: Ingen!

TEKST: Tore Sæther / Kolstad Håndball
FOTO: Robert Magnussen