Det er innstillingen til Rasmus Thaarup Carlsen – i sommerferien, vel og merke. For når det er håndball og trening det er snakk om, da har Rasmus absolutt bruk for «tenkeboksen», spesielt i rollen som spillestyrer, som playmaker.

Rasmus er klar til å gi full gass i en sesong som blir veldig spennende. Men til tross for flere treningsøkter skal han jobbe like mye som han hittil har gjort i DnB: «Jeg liker jobben min godt, arbeidsgiver er veldig fleksibel, og jeg synes det er en fin avkobling til håndballen».

I sommer har Rasmus fått to uker hjemme i Strandby, en liten fiskerby med bare drøyt 2000 innbyggere og som ligger fire-fem kilometer nord for Fredrikshavn på Nordjylland.

– Der har jeg kunnet ha fullt fokus på familien og meg selv, sier Rasmus. Og litt på fisk også, kanskje. Svigerfar er nemlig fiske-eksportør, og svoger Emil er i ferd med å åpne Aalborgs eneste ett hundre prosent fiske- og sjømat-restaurant.

Men tro altså ikke at Rasmus har ligget på latsiden. Fysikktrener Ole Martin Vikens program med styrkeøkter og intervall-løping er naturligvis fulgt. Og det er her hardkjør «uten tanke» kommer inn:

– Trene tøft, kjøre kroppen helt tom, uten reservasjon, uten tanke på at det må restitueres til neste kamp, om en dag eller to. 

Slik har det vært i de fem håndballfrie ukene, som sikkert også har vært til god nytte for skulderen som ødela deler av forrige sesong for 31-åringen.

– Ja, skulderen har hatt godt av håndballfri. Nå etter et par håndballøkter er den bare litt stiv og uten de smertene som var der forrige sesong. 

– Du har klart å skru av håndballbryteren i disse sommerukene?

– Ja, og det er også viktig; for meg å flytte fokus fra håndballen til å være sammen med familiene i Danmark. Neste sesong opptok tankene en god del da de store planene ble lansert sist høst. I sommer har det ikke vært i tankene mine. Nå når vi er samlet igjen og har startet håndballtrening, da melder det seg selvsagt. Første europacupkamp er jo for eksempel ikke mer enn en drøy måned unna, og på treningene er det igjen informasjon og spillesystemer og innkjøring av de nye spillerne i laget. Det ser forresten lovende ut.

I ferien har Rasmus og familien fått sjansen til å være sammen med sine danske familier. Datter Rebecca (bildet) og sønnen Benjamin er forresten som oftest å se i Kolstad Arena når det er hjemmekamp. (Foto: ROBERT MAGNUSSEN)

Det er fire år siden Rasmus selv var ny spiller på vei inn i Kolstad. Ikke en hvilken som helst nykommer heller. Han kom blant annet med europacup-erfaring både som Aalborg- og Midtjylland-spiller på cv-en og hadde EM-gull fra U20 i skuffen (i 2011). Fra Danmark kom Rasmus via Halden, og som Halden-spiller ble han både eliteseriens toppscorer og i 2014/15-sesongen kåret til så vel årets nykommer som årets playmaker. Overgangen til Kolstad i 2018, som havnet på åttendeplass i den nettopp avsluttede sesongen, overrasket mange – også landslagstrener Christian Berge. Christian lurte på hvordan i all verden Kolstad hadde klart å kapre den scoringssterke playmakeren.

Vel, Kolstad klarte det, totalpakken for familien – kone Johanne og barna Rebecca og Benjamin – ble avgjørende.  Halden-spiller Rasmus hadde danske tilbud også, men valgte Kolstad og kjøpte hus i Melhus. Nå opplever også Rasmus at det er mange som er nysgjerrige og spør om «nye Kolstad»:

– Og det er masse positiv både oppmerksomhet og nysgjerrighet. Kolstad har ekstremt fort kommet på håndballens verdenskart med sin satsning. Jeg får også spørsmål om hva nå med min rolle i laget. Det er det selvsagt vanskelig å svare på. Tiden vil vise. Det jeg kan si med sikkerhet, er at jeg vil kjempe alt det jeg kan. Jeg vil kunne se meg i speilet og vite at jeg har gjort alt det jeg kunne for å bidra.

Rasmus hadde et veldig nært forhold til sin mormor. Da hun døde, var det en spesiell sang som minnet Rasmus om henne; «High» med den britiske duoen i Lighthouse Family. Derfor fikk han tattovert første del av teksten på sin høyre overarm. En tekstlinje på Rasmus-armen går slik: «When you´re close to tears remember Someday it´ll all be over.» (På den andre overarmen er de to barnas navn «risset inn».)

– Det som også er sikkert er at vi står overfor en meget spennende tid. Selvsagt er det mye jobb som gjenstår, men jeg synes klubben er kommet godt i vei på mange områder. 

– Så er det nok en del som synes at Kolstad opererer med vel store armbevegelser, som vi sier på dansk. At vi for eksempel våger å si at vi ønsker å bli best. Forventningene som stilles til oss, må vi leve med og opp til. Vi skal ikke hefte oss med «hva om hvis»! Vi skal ha troen på at vi faktisk kan bli best. Å snakke høyt, det er en del av Kolstad sitt DNA, rett og slett sier Rasmus.

TEKST og FOTO:
Tore Sæther / Kolstad håndball