Seier over Nærbø smakte godt og var det viktigste av alt i sesongpremieren på REMA 1000 ligaen. Men det kan vise seg at det ble en kostbar seier. Både Janus Smarason og Adrian Aalberg fikk noen skikkelige smeller – Janus i lysken og Adrian i venstreøyet.

Janus Smarason ble tøft behandlet og lagt i gulvet med en stygg tackling fra Rassin Haugseng. Rødt kort til Nærbø-spilleren og bekymring for en lyskeskade på vår playmaker.

Mot slutten av førsteomgang ble playmaker Janus brutalt lagt i bakken. Rødt kort sa dommerne, riktig dømt (mener jeg), men nærmest komisk oppfølging da dommerne først ga rødkortet til Rassin Haugseng for så å vise det til Torger Edland i stedet. Først etter at kampobservatøren grep inn og ville forsikre seg om at dommerduoen hadde rødkortet riktig mann, gikk de to kamplederne tilbake til at det var Haugseng som var «synderen». Og den «skadelidende», Janus, han kom ikke mer på banen:

– Jeg fikk en vridning eller noe slikt i lysken. Jeg skal få undersøkt i morgen hvor alvorlig det er. Det var i alle fall ingen vits i å ta noen sjanser og spille mer i kveld. Men det er jo tre dager til neste kamp. Vi har bra med tid, smilte en ikke alt for bekymret Smarason.

Hele andreomgangen uten angrepsstyreren reduserte naturligvis vår offensive kraft og kreativitet. Det ble ikke bedre da Simen Lyse, som var i startoppstillingen i kveld, pådro seg rødt like etter starten på andreomgangen.

– I førsteomgangen var vi i perioder kjempebra, selv med noen dumme feil, kastet for eksempel bort ballen i kontra, sa Christian Berge med en helt annen karakter på de siste 30 minuttene:

– Vi sliter mot deres offensive forsvar, ble veldig nølende og fullførte ikke satsningene. Det er ting som vi må ta tak i og forbedre mye. Bunn-nivået var også i dag for lavt.

Adrian Aalberg med god treffsikkerhet både fra syvseteren, fra venstrekanten og på kontra. Men det er litt
bekymring for en skade i det ene øyet som han pådro seg tidlig i kampen…

Nesten 2000 på tribunene fikk mye å glede seg over i den første omgangen. Nærbø åpnet riktignok målprotokollen, men så ble det et kort og effektivt Adrian Aalberg-show:

Først et lekent og teknisk flott skudd fra venstrekanten etterfulgt av to scoringer før Nærbø-forsvaret var på plass. Tre scoringer på under to minutter. Suverent!

Så gikk det ikke mange sekundene før Adrian gikk i gulvet og ble liggende etter en kollisjon hvor både en Nærbø-spiller og lagkompis Janus var involvert:

– Jeg vet ikke sikkert om det var Janus sin skulder eller Nærbøs høyreback som som traff meg i ansiktet. Det føltes som om øyet ble dyttet bak i hodet på meg. Ekstremt vondt. Jeg satt på benken og hadde dobbeltsyn resten av omgangen. 

Så fikk vår andre venstrekant, Sander Rønning, sjansen og gjorde det – som mot Drammen – skikkelig bra; tre skudd, tre mål. Knapt ti minutter ut i andreomgangen var det Sander sin tur å få seg en smell – en albue i ansiktet. Adrian kunne prøve seg igjen; satte fire på seks forsøk, selv med «synsplager»:

– Det ble antydet at jeg hadde pådratt meg noe de kaller «blow out eye»; jeg får dra hjem å google hva det er for noe. I alle fall skal jeg til lege-sjekk i morgen tidlig, så får vi se hvordan det står til, sa Adrian.

Torbjørn Bergerud sto en utmerket kamp – redningsprosent på 36 og vår beste, sammen med Magnus Langeland.

Som trener Christian sa, de første 30 minuttene – og periodevis også i det første kvarteret etter pausen – var meget underholdende. Vi ble servert utmerkede individuelle prestasjoner offensivt og med en Torbjørn Bergerud som tok en hel rad med Nærbø-skudd – mange av dem i en-mot-en-dueller – inklusive to fra syvmeteren. Hos gjestene lignet det mer på målvaktkrise. På 8-4 til Kolstad satte trenerne inn Halvor-Elias Nærland, men først på 9-5 og spilt nesten 14 minutter noterte jeg første målvaktredning hos gjestene. Så skal det sies at Nærland sto godt i fortsettelsen og reddet totalt 12 av våre avslutninger.

Etter Drammen-kampen ble det snakket en god del om å «sage av» -takke for følget – til motstanderen når vi har opparbeidet en bra ledelse, noe vi ikke klarte mot DHK. Ei heller i kveld. Da det sto igjen knapt ti minutter av kampen ledet vi med seks – 27-21. De siste minuttene tapte vi 2-6 – intet godt punktum, men altså to verdifulle poeng og en aldri så liten revansje fra forrige sesong da vi tapte og spilte uavgjort mot Nærbø og ble slått ut av sluttspillet av jærbuene.

Tidligere i ettermiddag ble det kjent at Rasmus Thaarup Carlsen har spilt sin siste Kolstad-kamp og allerede på lørdag er i aksjon for Bergen Håndball. I pausen på kampen ble han «takket av» med gode ord servert av daglig leder Jostein Sivertsen, fikk blomster og vin og stor – og vel fortjent – applaus fra 2000 publikummere.

PS1!
Et morsomt høydepunkt serverte trener Berge – og Adrian: Treneren så at det var muligheter til å stjele ballen  når den ble spilt mot vår venstreside. Derfor ville han ha Adrian frem i «snapp-posisjon» og ropte «kjør, kjør, kjør». Adrian hørte naturligvis etter, skar av ballbanen, snappet ballen og kjørte alene i kontra – til 21-17-ledelse.

PS2!
Henning Limstrand sonet sin andre og siste kamp karantene etter blåkortet på slutten av forrige sesong.

PS3!
I løpet av torsdags ettermiddag vil en ny utgave av podcasten «Tramp – en håndballpodcast» bli lagt ut på Spotify. Gjest er vår forsvarskjempe, Vetle Eck Aga.

FAKTA
Kolstad – Nærbø 29-27 (17-12)
REMA 1000-ligaen
Kolstad Arena
Tilskuere: 1962
KOLSTAD: Torbjørn Bergerud, Lars Eggen Rismark – Sigvaldi Gudjonsson 4(1), Elias Thome, Gabriel Setterblom 2, Aksel Hald, Janus Smarason 2, Eskil Dahl Reitan, Magnus Langeland 7, Simen Lyse 1, Adrian Aalberg 7(1), Sander Rønning 3, Magnus Gullerud 2, Vetle Eck Aga, Martin Kærgaard, Simon Kvam.
Nærbøs toppscorer: John Thue 6
Utvisninger; Kolstad: rødt kort (Lyse) og 4 x 2 min. – Nærbø: rødt kort (Rassin Haugseng) og 2 x 2 min.