«Lillegutt» kom ni dager på overtid

Sigvaldi Gudjonsson og samboer Nótt Jónsdóttir måtte vente ni dager inn på «overtid» før deres førstefødte endelig bestemte seg for å si «hallo» til verden. For én uke siden ble de to foreldre til en liten gutt 51 cm lang og 4,1 kilo. «Vi måtte vente lenger enn vi trodde, men nå er alt godt – vi er glade», sier Sigvaldi.

Jeg sitter hjemme hos de to nybakte foreldrene i huset deres på Ranheim. Lillegutt, jeg får kalle ham det siden navnet ikke er bestemt, sover. Det har han gjort mye – til og med på nettene. Foreldrene har altså enn så lenge ikke fått smake på nattevåk-situasjonen:

– Han sover veldig godt, smiler Nótt. Heller ikke Sigvaldi har noe imot det. Den nye situasjonen føler de begge både er spesiell og spennende – å ha ansvar for flere enn seg selv.

Det er ikke bare bare å flytte fra Polen til Trondheim og så ha en fødsel å se frem mot midt i flyttesjauen. Da har det vært godt å ha både foreldre som hjelpere og for Nótt også lillesøster Embla – samboer med Janus Smarason – bare noen minutters gang unna:

– Siden hun og Janus bodde i Tyskland og vi i Polen før vi kom hit til Trondheim, har vi nesten ikke sett hverandre de to siste årene. Det er veldig fint å bo nær hverandre nå.

Nótt og Sigvaldi måtte altså vente litt ekstra på «lillegutt». Allerede 19 dager før fødselen trodde de at noe var på gang og dro til St. Olav. Det var «falsk alarm».

– Men vi følte oss veldig godt ivaretatt og følte oss alltid velkomne. Så var situasjonen også litt spesiell i og med at Sigvaldi spilte flere kamper på bortebane i disse dagene.

– Da det var ni dager over termin, dro vi på sykehuset. Vi måtte vente 14 timer før fødselen. Selve fødselen var hard og annerledes enn det jeg hadde forestilt meg. Sigvaldi var der hele tiden og gjorde en god jobb, skryter Nótt.

Sigvaldi med sin førstefødte, mens den halvannet år gamle cavapoo’en Otto er bare sånn passe fornøyd med at han nå må dele på oppmerksomheten fra Sigvaldi og Nótt…

– Det var en helt «crazy» opplevelse. Jeg ville ikke ha misset den for noe annet, men det så veldig, veldig vondt ut, supplerer pappa Sigvaldi.

De nybakte foreldrene skryter over mottagelsen og behandlingen på St. Olav: – Bare det at jeg fikk ligge på sykehuset et par dager etter fødselen, var veldig fint. På Island må kvinner reise hjem allerede fem-seks timer etter at de har født, forteller Nótt.

Litt mer om det hemmelige navnet. Det skjuler seg en islandsk tradisjon bak hemmeligholdelsen:

– Navnet på nyfødte skal ikke gjøres kjent før på en obligatorisk navnefest. Den skal vi holde på Island og får anledning til å gjøre det i midten av oktober når Sigvaldi likevel skal til Island på landslagssamling, forklarer Nótt.

Og når det gjelder «lillegutt», så må det vel bli en ny håndballspiller av ham, gjerne venstrehendt, som sin far…

– Det er i alle fall stor sjanse for at han blir venstrehendt. Det er mange venstrehendte i min familie, sier Nótt.

– Men a propos håndball, Sigvaldi; nå når du har europecup-kampen i Spania litt på avstand, hvordan karakteriserer du Kolstad-prestasjonen?

– Jeg er veldig stolt over måten vi slo tilbake på etter å ha ligget seks mål bak. Husk at det er første gang i europacup for mange av spillerne. Så vet jeg også at det er mye vi kan gjøre bedre. 

– Hva tenker du først og fremst på?

– I forsvarsspillet vårt ble vi litt for passive. Vi må gjøre noe med det slik at vi kan gi målvaktene bedre arbeidsforhold og dermed flere redninger. Vi må redusere antallet tekniske feil. Vi gikk litt for ofte i de fellene de satte opp for oss. Spanske lag er gode og har mange forsvarsvarianter. I sum mener jeg likevel at vi har gode sjanser til å ta igjen de tre målene vi til slutt havnet bak i Spania. Etter min mening er vi et bedre lag enn Bidasoa.

– Hvordan ser du utviklingen i laget for eksempel siden treningskampene mot GOG?

– Jeg synes vi har tatt store steg på kort tid. Angrepsspillet er det mer flyt over; vi er sikrere på hva Berge vil ha. I forsvar føler jeg vi stoler mer og mer på hverandre og klarer nå å styre motstanders avslutninger slik at vi kan få kontret oftere. Det liker vi godt å gjøre, sier lagkaptein Sigvaldi med et smil og synes også at stemningen i laget er: «veldig god. Alle vil mye, vil utvikle seg.»

PS!
Vi er nå midt inne i en meget hektisk og tøff kampperiode. På 11 dager skal vi spille to e.cup-kamper og i tillegg møte to av medaljekandidatene i REMA 1000-ligaen; ØIF Arendal (hjemme på lørdag) og Drammen (borte 8. oktober). Vi har ØIF mellom to Bidasoa-kamper, men spanjolene har også noe tøft å bite i mellom de to kampene mot oss – Barcelona!

PS2!
Både Sigvaldi og Janus Smarason er i den islandske landslagstroppen som skal møte Israel (12. oktober) og Estland (15. oktober) til kvalifisering for EM 2024.

TEKST OG FOTO:
Tore Sæther / Kolstad Håndball