«Jeg gønner på i jobben jeg blir satt til»

Vetle Eck Aga og Magnus Gullerud er et stødig 3-par både på Kolstad og hos Håndballgutta. Hvordan kjenner Vetle Magnus hverandre så godt i midten av forsvaret? Vetle svarer:

«Vi samarbeider godt, vi er tilpasningsdyktige og er gode til å kommunisere når det er nødvendig å gjøre endringer. Så er det så klart en fordel å spille og trene sammen hver dag.

Du spiller midt inne der hvor det smeller hardt og ofte, likevel har du unngått skader. Hvordan klarer du det?

«For meg som bare spiller i forsvar og er i aksjon i rundt 30 minutter, så er det en forskjell for flere av de andre som kanskje spiller 40, 50, 60 minutter. I tillegg har jeg den fordelen at jeg skal «ta» folk, det er ikke mange som skal «ta» meg.»

Hva med protester på dommer-avgjørelser; noen gjør det hyppig, er veldig «flinke» på det, du er «dårlig»…

«Jeg tror ikke at en dommer mot slutten av en kamp vil gi meg noe ekstra, eller dømme i min favør dersom jeg har oppført meg som en idiot tidligere i kampen, er en type som de irriterer seg over. Det handler om å behandle dommerne som du selv vil bli behandlet. De gjør feil, som jeg også gjør. Hvorfor skal jeg bli sur på dem når de gjør en feil? Da skulle de «klikke» på meg når jeg slipper noen gjennom. Jeg tror heldigvis at det er sjelden dommerne får grunn til å synes at jeg oppfører meg som en idiot.»

Duracell i beina med et bra håndballhode – sier Stian Gomo om deg. Er han inne på noe med den karakteristikken?

«Jeg prøver å tenke mye håndball. Og så brukes jeg i en rolle bak der hvor jeg skal ta mange dueller og må ta dem høyt oppe i banen fordi jeg i dagens håndball ikke akkurat er blant verdens største. Spillere på mellom 1.95 og to meter er det mange av. I de siste årene har du også fått noen gode på 175-180, men det er ikke akkurat mange av dem. Det blir derfor mye fart og mange dueller. Jeg blir nødt til raskt å bestemme når jeg er ferdig med en duell og gjøre meg klar til å ta neste. Her har jeg heldigvis taktisk forståelse til å kunne kjenne igjen en situasjon når jeg skal slippe og ta neste. Da kan jeg klare meg selv om jeg er et halvt steg for sent ute. Enn så lenge har jeg heldigvis fart god nok til å klare det. Men er jeg helt ute å kjøre, når jeg ikke tilbake.»

Du kom til Sävehof og Sverige som bakspiller og ble omskolert til strekspiller…

«Egentlig ikke. Jeg kom til Sävehof som bakspiller, det stemmer. Så fikk vi skader på strekspiller og så ble bare slik de to siste sesongene for meg, strekspill. Med andre ord ingen aktiv omskolering.»

Altså, situasjonsbestemt omskolering…

«Du kan si den sånn. Men jeg er i teorien fortsatt bakspiller og kan kle begge rollene uten problem.»

Men nå er du så godt som ett hundre prosent forsvarsspiller. Hva synes du egentlig om det?

«Hadde jeg spilt for et lag midt på tabellen, hadde jeg nok ikke syntes at det var like gøy. Og om jeg var 21 år, hadde jeg nok også gått for en mer fullstendig rolle. Det handler om å ta en viktig rolle i et lag som har mulighet til å vinne titler. Som snart 30-åring føler jeg det er viktigere enn at jeg skal prøve å score seks-syv mål og spille begge veier. Så skal jeg innrømme at hver trening er ikke like artig når det handler om å stå der og være «destruktiv». Men det er jo det jobben min går ut på; ødelegge for motstanderne. Så jeg får jo aldri være med på å produsere noe som gir noe. Du starter med håndball fordi det er morsomt både å score mål og å hindre at vi slipper inn mål.»

Et annet poeng; når du ble rykket «bakover» på banen – bare spille forsvar – så har karrieren din gått andre veien, fremover. Du har fått din A-landslagsdebut som 27-åring og som ren forsvarsspiller.

«Uten tvil. Du vet ikke som 20-åring helt hvor veien går. Du har kanskje forestilt deg noe helt annet. Sånn er det bare. De siste fem, seks årene har jeg også vært flink til å gjøre det beste ut av den personen jeg er. Jeg er arbeidsom og «gønner på» der jeg blir satt til å gjøre en jobb. Og så har jeg jo også vært blant dem som mener at det er forsvaret som vinner titler, angrepsspillet vinner kamper. Selvsagt må du også være bra offensivt for å vinne titler. Du ser for eksempel VM-finalen for damer mot Frankrike. Da var det forsvaret som først og fremst ikke var som man hadde håpet det skulle være.»

Hjem igjen – som det heter på NRK-språk; altså Kolstad: Første halvdel av sesongen er unnagjort – hvordan har den vært i forhold til forventningene?

«Etter en trå start, både på og utenfor banen, så føler jeg at vi har begynt å finne det konseptet, den kvaliteten som er i dette laget med de spillerne vi har. Vi har uten tvil hatt noen topp-prestasjoner og noen kamper som ikke har vært så bra. Prestasjonene har utvilsomt svingt. Når vi nå har en ny hverdag med to kamper i uka og mot veldig bra motstand, er det en situasjon som krever mye også mentalt. Totalt sett synes jeg vi har prestert godt. Så skal vi være fornøyde med det vi har sanket inn av poeng. Hadde vi vært litt  skarpere kunne vi kanskje hatt to poeng til i Champions League, og det kan jo vise seg å bli avgjørende til slutt. 

I REMA 1000-ligaen sitter vi i førersetet og har lyst til å bli sittende der – helt til slutt.»

Vi avslutter altså 2023 med bortekamp mot Fjellhammer – du husker sikkert hvordan det gikk sist vi spilte mot dem, i Kolstad Arena i mars – seksmålsledelse til pause og ettmåls-tap til slutt… 

«Det var ingen artig opplevelse, det var det ikke. Vi hadde full kontroll, egentlig, og så plutselig kom de ut med 7 mot 6. Vi fikk ikke stoppet noe mens keeperne deres tok alt. Det er ikke «verre» i håndball; sånn kan skje. Det er veldig marginalt – og artig. I håndball er det ikke ferdig før det er ferdig, liksom. Selv når et lag leder med seks mål er det fortsatt en grunn for folk som sitter og ser på til å forsette å se.»

Hvor mange fridager har du fra du sier «god jul» i Kolstad til du sier «vel overstått» hos Håndballgutta?

«Hmm – 12 dager, og det er jo heftig, synes jeg.»

Men hvor mange av de 12 dagene må du ha på treningstøy?

«Åtte»

Det blir altså fire skikkelig fridager…

«Ja. Men jeg kan trene når jeg vil og tilpasse treningen til det jeg bør gjøre. Jeg må ikke til Kolstad Arena også disse dagene, og det føler jeg er veldig deilig.»

Hvor skal du feire jul?

«I Göteborg, sammen med kjæresten min, Sara (Fridman) og familien hennes.»

Legger du noen julemat-restriksjoner på deg selv?

«Nei. Det gjør jeg ikke. Jeg er som ellers i livet, balansert. Alt med måte, tenker jeg, og det gjelder også julematen.»

På juleaften, er det ribbe eller pinne eller lute?

«Det blir svensk julemat; juleskinke, sild, svenske köttbullar. I fjor hadde vi også litt ribbe og pinnekjøtt som jeg hadde med. Jeg får tenke om jeg skal ta med litt i år også så vi får litt norsk. Jeg hadde forresten pinnekjøtt-middag hjemme hos meg sammen med et par av guttan, så jeg har fått litt av den smaken.»

Når det kommer til øl; er det Nordlandsbryggeriet eller Dahl´s som gjelder?
«Nordlandspilsen ligger meg nær hjertet, men jeg synes Dahl´s er vel så god.»

Hva med vin – foretrekker du Italia, Spania, Frankrike eller kanskje fra noe annet land?

«Italiensk!»

Godt å høre – god kamp på Fjellhammer og god jul!

TEKST: Tore Sæther / Kolstad Håndball
FOTO: Lars Skaug – Ida/titt Melhuus – Tore Sæther