Hybrid – men det er back han er
Magnus Søndenå ble tatt ut som OL-reserve ikke minst fordi han kan bekle og har erfaring fra spill i to posisjoner. Det er vel heller ingen ulempe når han de neste to sesongene skal være Kolstad-spiller.
Først litt tilbake til olympisk håndball. Tiden i OL-bobla, hvordan var den?
«Det var veldig spesielt. Mitt første mesterskap. Det her var noe helt eget, skiller seg fra EM og VM. Jeg hadde jo en litt spesiell rolle, som reserve, men jeg følte likevel virkelig at jeg var en fullverdig del av det. Jeg bodde jo i olympia-landsbyen, trente med laget. Dette var minner for livet. Jeg er utrolig takknemlig for at jeg fikk være med på dette. Jeg skulle jo gjerne vært på banen, men slik gikk det ikke. Så var jeg fullt klar over hvilken rolle jeg hadde.»
Økte uttaket landslagsambisjonene?
«Litt artig at du spør. For tre-fire måneder siden trodde jeg virkelig at jeg hadde spilt min siste landskamp. Plutselig ble jeg innkalt, og så gikk det veldig bra. Jeg har jo en fortid også som kantspiller i tillegg til bakspiller. Så var situasjonen slik at det passet for laget å få med en «hybrid». Konkurransen er beintøff på den plassen der. Jeg er jo realist i forhold til mer landslagsspill. Men jeg ønsker hele tiden å utvikle meg som håndballspiller. Det er derfor jeg er kommet hit til Kolstad. Får jeg sjansen igjen på landslaget, skal jeg gripe den.»
33 år i løpet av høsten – kjenner du på kroppen at du har spilt topphåndball nesten halve livet – hva med skader – har du sluppet unna versting-skadene?
«Kroppen, den er god altså. Jeg har vært flink til å ta vare på den. Trent godt og fornuftig over mange år og føler at jeg får betalt for det nå. Jeg føler meg veldig fin. Jeg har vært heldig også med tanke på skader. Noen skavanker her og der blir det jo, men de lange avbrekkene har jeg unngått. Jeg har aldri mistet en sesong på grunn av skade.»
Du har fått drakt nummer 10 – ønsket eller bare gitt deg?
«Jeg fikk en oversikt over hvilke nummer som var ledig; ti var én av dem og den jeg hadde mest lyst på. Det er ikke noen spesiell grunn for 10. Da jeg var yngre, var jeg mer opptatt av draktnummer. Jeg spilte flere år med nummer 11. Men så kom jeg til Haslum og der hadde Mamelund nummer 11… Jeg har fortsatt noen nummer jeg liker bedre enn andre. Nummer ti er jo et sentralt nummer i fotball også…»
Nå så vidt i gang i klubb igjen, ny klubb for deg. Er du spent på hvordan det blir?
«Og, ja – veldig. Jeg gleder meg, har gjort det lenge. Jeg har fått en god start, synes jeg, kommet inn i miljøet hvor det er mange veldig hyggelige mennesker. Gjengen virker fin. Jeg er fornøyd med starten.»
Du er en aldri så liten håndball-nomade med seks klubbadresser på ni år. Er du en litt rastløs person?
«Terskelen er etter hvert blitt lavere når det gjelder å flytte på meg. Når deg gjelder Danmark, så var det fordi jeg ville ut av landet og teste meg. Det var viktig for meg og en drøm. Jeg er glad jeg gjorde det. Men så er det litt tilfeldigheter hva som har ført meg hit og dit. Timing; det er jo mye det i toppidrett. Kolstad har jeg forresten vært i dialog tidligere, for noen år siden.»
Høyresiden i Kolstad ble annerledes enn da du skrev på med Rød til Polen – hva tenker du om det?
«Da jeg signerte visste jeg at det var en mulighet for at han forsvant, men det var ikke avklart, og jeg trodde mest at han kom til å bli i Kolstad.»
Høyre bak eller høyre kant – hva liker du best og hvor er du best?
«Høyre bak, uten noen som helst tvil – fordi man i den posisjonen blir mer involvert og kan påvirke mer.»
Men da OL-troppen skulle tas ut var det ingen ulempe for deg å kunne vise til spill i begge posisjoner…
«Ja, det stemmer jo. Jeg ble jo en slags hybrid.
Nå skal vi på torsdag spille sesongens første treningskamp med så godt som full besetning – og det mot Elverum hvor du altså spilte forrige sesong – hvordan blir det?
«Det ser jeg frem til. Det er lenge siden jeg har spilt kamp. Så er det jo for oss viktig å øve på å «finne hverandre», for å si det slik. Trene på relasjoner. Vi har jo ikke hatt mye tid sammen med hele troppen. Derfor blir hver eneste repetisjon viktig. Så får vi arbeide med å få mest mulig ut av kampen. Resultatet blir som det blir.»
Her skal du til slutt få noen ord:
Energi, tempo, eksplosivitet, rutine, humor.
Hvor godt treffer disse ordene deg?
Magnus drar litt på det. Så minner jeg ham på at alle uttrykkene er hans egne da jeg i «kontrakt-intervju» i slutten av desember ba ham karakterisere seg selv.
Og da kom latteren og slutt-replikken i intervjuet på tirsdag:
«Treffende. Jeg var inne på noe der…»
PS!
Vi starter ligasesongen med to bortekamper. Hjemme åpner vi med et smell – mot tidenes beste klubb, Barcelona -onsdag 11. september i Trondheim Spektrum. Fire dager senere, vår første hjemmekamp i REMA 1000-ligaen i Kolstad Arena; motstander, ØIF Arendal – Magnus Søndenås klubb fra 2021 til 2023.
SØNDENÅ-FAKTA
1991-modell – 33 år til høsten
184 cm
Beste posisjon: høyre bak (venstrehendt)
Landskamper:
A-laget; 16 kamper, 35 scoringer – 2016-2018 og 3 kamper i år
Yngreskamper: 42 – 87 scoringer
Klubber på eliteserienivå:
Sandefjord – debut som 16-åring
Haslum – 2015 til 2018
Ribe-Esbjerg (Danmark) – 2018 – 2021
ØIF Arendal – 2021 – 2023
Elverum – 2023-2024 – 26 seriekamper, 96 scoringer
KOLSTAD – 2024 – på toårskontrakt
TEKST og FOTO: Tore Sæther / Kolstad Håndball