Godt nytt for Kolstad – og Norge

Helt siden i vår har Simen Lyse vært plaget med en skade i albuen på kastarmen. Nå er smertene borte, og det er veldig godt nytt både for Simen, så klart, men også for Kolstad og landslagstrener Jonas Wille.

Mer om albueskaden lenger ned i intervjuet. 

Først et par dager tilbake i tid da Kolstad-spillerne kjempet en durabelig fight mot Sandnes, ett av lagene nederst på serietabellen. Hvordan forklarer Simen det som skjedde de tre første kvarterene i søndagens seriekamp:

– Det har jo vært et gjentagende problem denne sesongen at vi har hatt en del skuddbom, spesielt på hundreprosent-sjanser. Vi har egentlig spilt mange bra kamper med mye bra håndball, men vi har brent alt for mye alene med målvakt – som selvsagt er en blanding av gode målvakter hos motstander og sløv skyting av oss. Som mot Sandnes også, hadde vi hatt bedre uttelling, så hadde vi ledet med fem-seks mål til pause. Så enkelt er det; vi spiller oss til mange gode sjanser, men har vært for dårlig alene med målvakt.

Så er det ikke til å unngå at man lurer på om undervurdering er en del av svaret?

– Det synes jeg er et veldig vanskelig spørsmål å svare på. Men det kan så klart ligge noe i underbevisstheten at vi vet at vi har spilt Champions League – og spilt bra, med mange gode resultat og har vært nær seier flere ganger. Og så møter vi et lag i hjemlig liga som er adskillig dårligere enn Champions League-motstanderne. Likevel, jeg synes vi er ganske flinke til å ha samme inngang til alle kampene. Men det er altså håndball; og lag som kommer til Kolstad Arena er underdogs på samme måte som vi er det i Champions League. Man går til kamp med følelsen av at her har vi ingenting å tape og gir derfor alt. Så klart det er noe annet å gå til kamp som storfavoritt sammenlignet med at man er klar underdog, noe vi også har merket i Champions League og derfor har overrasket motstandere, sier Simen og legger til:

– Som sagt har vi spilt mye bra håndball, i alle fall slik jeg ser det, men vi brenner alt for mange gode sjanser. Vi har jo sett i Champions League-kamper hvor vi har hengt godt med helt mot slutten og hatt sjansen til å vinne. Som mot Aalborg borte der jeg brenner og Sander gjør det samme. Hadde vi satt dem, kunne det fort ha vært vi som gikk av banen med ett eller til og med to poeng. Det samme også mot Kielce hvor vi brenner to mot slutten. 

Og som Simen også sier lakonisk: – Det handler om å sette ballen i mål, og den som gjør det flest ganger, den vinner…

Foto: Lars Skaug

Så hva med egne prestasjoner nå når sesongen er halvspilt. 

– Det har vært mye som har vært bra, men også mye som ikke har vært så bra. Jeg har jo hatt en litt annen rolle, med mer ansvar, spesielt når Sander har vært ute av spill. Det har vært mye Jeppe og meg, to som er ganske lik i spillestil; ikke veldig bra på gjennombrudd, men har skuddet og godt overblikk som forse. Uten Sander har vi manglet den rene duellspilleren som Sander er. 

Forrige sesong var det mer kjente kombinasjoner, med Sander som har spilt opp Simen i gode skudd-situasjoner. Og hva med forsvarsspillet? Simen:

– Jeg synes jeg har tatt store steg der. Det er jeg veldig «happy» med; også fordi jeg mener at ankomstspillet mitt er én av mine sterkeste sider, og da får jeg spille mer på det. 

Men så er det denne høyre albuen som har plaget og redusert Simen,  i lang tid. Hva er status?

– Nå er albuen bedre enn den har vært på veldig lenge. Jeg har ikke smerter, og jeg kan trene overkropp – i to måneder hadde jeg ikke ei eneste slik økt. Og med Sander ute, så ble det mer spilletid enn det som nok var tenkt. Jeg har jo lyst til å spille hele tiden, så klart, uten at det kanskje ikke er veldig smart i den situasjonen vi var. Det ble ikke akkurat mye hvile på albuen, og jeg har jo fått klar beskjed om at det er hvile som skal til for at albuen skal bli bra. 

Det var i OL-kvalik. i mars at Simen pådro seg skaden. Han skulle blokkere et underarmskudd, fikk ikke armen ut helt i stram posisjon og fikk et overslag i albuen.

– Jeg sleit med smerter på forsiden av albuen fra det skjedde og til OL var ferdig i august. Det var egentlig noe som gikk greit og som ikke plaget meg veldig. Men så flyttet smerten seg på baksiden i albuen. Hver gang jeg bøyde albuen over 90 grader, fikk jeg vondt, noe som også plaget meg på hjemmebane, i det daglige. Det var egentlig vondt hele tiden, forteller Simen og legger til:

– Jeg var egentlig sikker på at det var noe i albuen som var helt feil og som gjorde det nødvendig med operasjon. Men de fant ut at beinet bare var forslått. Svaret var igjen – hvile.

Altså skulle, eller burde Simen ha stått over noen kamper, eller?

– Jeg har i hele denne perioden drevet bevisst belastningsstyring på treningene, blant annet med å minimere antall skudd og heller stå mye i forsvar så jeg ikke belaster albuen mye – hvert fall ikke på trening. Det er vanskelig; jeg vil jo ha mange skudd-repetisjoner på trening også. 

Men skudd er ikke skudd, kliss likt hver gang. Og Simen har vært nødt til å skyte annerledes:

– Altså, det har ikke vært mulig å bruke samme skuddteknikk som jeg har vært vant til før skaden. Når du har vondt når du gjør ting du er vant til, forsøker du å gjøre ting annerledes for å unngå smerten. Derfor er det blitt variasjoner på skudd. Men skuddet som jeg har hatt i alle år, det vil jeg fortsette med. Det er andre ting, som for eksempel duellspillet, som jeg heller vil forandre, forbedre. Derfor at jeg er blitt tvunget til å skifte skuddteknikk, det er ikke veldig positivt. 

I en hektisk kampperiode er det nå Runar som kommer til Kolstad Arena (onsdag med avkast klokken 18:00). Hva er «Team Bjarte Myrhol» sine sterkeste sider?

– Nå er (Claes) Lindell ute med skade, og det er selvsagt en svekkelse. Lindell er lagets toppscorer og har ofte vært veldig god mot oss. Men vi møter et lag som er glad i å løpe, blir mange ankomst-avslutninger; og de er gode i den fasen. De har også gode målvakter, gjerne gode mot oss, spesielt (Mats) Bjørnstad. Gode enkeltspillere videre i (Tobias) Rivesjø og (Kaspar) Furu. (Kasper) Syversen på streken er også en god spiller. Det blir ikke minst viktig for oss å stoppe disse spillerne.

Neste tirsdag (den 17.) blir viktig for norsk herrehåndball. Da offentliggjør landslagstrener Jonas Wille troppen til VM. Hvor spent er Simen?

– Jeg er veldig spent, så klart. Jeg var jo ikke med på siste samling fordi jeg skulle ha hvile (albuen…), og det var jo ikke optimalt, så klart. Jeg ønsket jo å være med der. Men det var ingen vits at jeg skulle være med – for å stå bare i forsvar, for eksempel. Jeg er jo ganske ny i landslaget, og det er flere som spiller i min posisjon, venstreback, som har vært bra denne sesongen. Jeg tror  Wille har et vanskelig valg foran seg, men jeg håper så klart at han finner plass til meg.

Det gjør vi også, Simen!

TEKST: Tore Sæther / Kolstad Håndball