Møter Runar med revansjelyst – Kolstad

Møter Runar med revansjelyst

Å vinne er alltid motivasjonen når vi går på banen. Hvordan drivstoff fyller vi på tanken når vi i tillegg skal møte Runar som snøt oss for NM-tittel og kongepokal? Stian Gomo svarer slik:

– Det skal nå gå litt av seg selv, tenker jeg – bare på revansjelyst. «Gå litt av seg selv» er kanskje litt feil å si, men det skal nå i alle fall ikke være vanskelig å finne motivasjon, mener jeg. 

«Så hva må vi gjøre for å bedre spillet vi presterte i cupfinalen?»

– Sånn sett har vi mer enn nok å ta tak i fra vår siste kamp – mot Drammen for halvannen uke siden. Det er litt av det samme i de to kampene – cupfinalen og siste seriekamp. Vi er selv vår største fiende i begge disse kampene, selv om de spiller bra, både Runar og Drammen. Vi gjør det vanskelig for oss selv med at vi ikke ligner oss selv; for halv maskin, litt slurvet i returløp – egentlig litt «basic» ting som må være på plass.

«Noe av «skylden» for dette må vel de to motstanderne få kreditt for?»

– Så klart; både Drammen og Runar er lag som for eksempel liker å sette fart i spillet. Erfaringsmessig liker vi det samme, at det skal gå fort. Derfor har det nesten alltid vært mange mål i kampene mot disse to lagene, og det er jo det som er artig med håndball – kanskje ikke for den som skal jobbe med forsvar. At det går fort at det er mye som skjer, det er jo det som er fascinerende med sporten vår. Det skal ikke være en ulempe for oss at Runar er et lag som ønsker å sette tempo. Så må vi selv være godt organisert når en motstander som Runar – og Drammen – setter tempo.

«Hvordan skal vi ta godt nok vare på Runars storskyttere?»

– Det skjer jo mye med dem også i løpespillet, spesielt med Blomgren, Rivesjö og Rambo. De produserer mye i ankomstfasen – kanskje mer der enn i det etablerte spillet. Det handler derfor å demme opp for dem i returløpet. Så ser vi at når vi spiller offensivt og aggressivt i vårt 6-0-forsvar, da har de litt problemer med det. Uten at vi skal røpe for mye, så handler det om å gi dem så dårlige arbeidsbetingelser som mulig. Runar er også bra i linjespillet sitt; spesielt med Myklebust på streken som kan være et stort uromoment.

«Vi har tre seire og ett tap i de fire siste seriekampene. Runar har én seier og tre tap. I hvilken grad kan det ha betydning for det som skje i Runarhallen på onsdag?

– Jeg tror ikke det har særlig betydning. Vi starter litt på nytt igjen etter en kampfri påskeferie. Det er nok det laget som har brukt «fridagene» best som vil ha den beste dagen. Så er det jo sånn at uansett om du har tre seire og ett tap eller omvendt, så står jo lag ulikt til hverandre. Runar har jo en serie-bronse å spille for, mens vi er på revansjejakt, ønsker å spille på oss selvtillit og god feeling med tanke på sluttspillet. Det kan jo hende at vi møter Runar også der. 

«Til slutt; hvor stor favoritt er vi?»

– Si det… – ikke så stor favoritt som vi har brukt å være mot Runar. Men de er regjerende norgesmester og står med én av sesongens to titler, mens vi så langt har null titler. Sånn sett er det to jevne lag som møtes onsdag. Men på en god dag skal vi slå hvem som helst i Norge. Vi slo jo seriemesteren for ikke så lenge siden…

PS!
Da vi i mellomjulen møtte Runar i cupfinalen, fikk de én av sine viktigste spillere, Christoffer Rambo, sendt av banen med rødt kort etter 20 minutter, men vant likefullt finalen etter 2 x 30 minutter og straffekast-konkurranse.

FAKTA-biter

RUNAR

Seriemøter – tre siste sesonger:
2025/26:
Kolstad – Runar 37-31

2024/25:
Runar – Kolstad 34-37
Kolstad -Runar 37-31

2023/24:
Runar – Kolstad 36-30
Kolstad – Runar 41-30

Siste fire seriekamper:  
Runar – Bækkelaget 33-27
Sandefjord – Runar 30-26
Runar – Elverum 27-38
Follo – Runar 38-32

Tre toppscorere i serien:    
Daniel Blomgren 126 
Christoffer Rambo 124 
Tobias Rivesjö 98 

KOLSTAD-FAKTA

Fire siste seriekamper:
Kolstad – Nærbø 35-33
Sandnes – Kolstad  16-40
Elverum – Kolstad  24-26
Kolstad – Drammen  32-37

Tre toppscorere i serien:
Simon (Jeppsson) 186
Martin (Hovde)      75
Magnus (Søndenå) 69

TEKST: Tore Sæther / Kolstad Håndball