Tapte i siste sekund – hadde fortjent poeng
Først pådro Magnus Abelvik Rød seg en ankelskade på treningen tirsdag. Ikke spilleklar. Så fikk Gøran Søgard Johannessen seg en vridning i høyre ankel etter 20 minutters spill – kom ikke på banen igjen. Deretter fikk Sander rødt kort seks minutter før slutt og på stillingen 23-21 til oss. Så scoret Rune Dahmke fra venstrekanten i kampens siste sekund – til 26-25. Et surere tap kan jeg vanskelig se for meg.
Det siste også fordi det luktet mistenkelig av frikast for oss da Gabriel ble tatt i et gjennombruddsforsøk i vårt siste angrep, men fikk ingenting.
Opptakten til denne kampen da «kieler-sebraene» var på revansjetokt etter det forsmedelige firemålstapet i Trondheim Spektrum, endte på minus-siden for oss.
Abelvik Røds ankelskade på tirsdagstreningen svekket oss naturligvis både offensivt og defensivt, både forbi vi måtte klare oss uten én av våre aller beste menn, men også fordi vi ble stående med én venstrehendt høyreback. Gabriel skal ha stort pluss både for entusiasmen og den uredde opptredenen i begge ender av banen.
Da vi ble ytterligere svekket med Søgard Johannessens skade, ble belastningen på de gjenværende bakspillerne kolossal. Simen Lyse ble tidlig satt i spill, lyktes ikke med alt, men du verden hvor uredd og for noen herlige scoringer. Det samme kan sies om kantene våre – Adrian og Sigvaldi. Uttellingsprosenten vil de nok begge ha ønsket seg høyere, men hvor de prøvde og våget – og lyktes med rundt halvparten av sine offensive aksjoner.
Defensivt sto vi i store deler av kampen virkelig godt, ikke minst midtblokken med Gullerud og Aga, noe som ga Torbjørn bakerst gode arbeidsbetingelser. Han takket for «hjelpen» og reddet 17 skudd (noterte jeg).
Men det kostet – også utvisninger: Vi fikk syv og det røde kortet, hjemmelaget(!) ble vist de to dommerfingrene bare tre ganger. Min følelse er at det ikke var så stor forskjell på forsvarsjobbingen hos de to lagene.
Og så var det Sander da, på sin forrige hjemmebane. Tatt imot av fansen og tidligere lagkompiser som ventet – med klemmer og oppriktige smil. Men da de to franske dommerne satte kampen i gang, da var Sander ubønnhørlig på bortelaget i en fullsatt Wunderino Arena. Defensivt måtte han ta ut mer enn kanskje ønsket og hva meningen var – på grunn av våre mange utvisninger og Gøran sin skade. Offensivt var han suveren, scoret fem og var nest sist på nesten like mange.
Jeg skulle gjerne visst hva som gikk gjennom hodet hans da han de siste seks minuttene satt på den «røde» stolen og så 23-22-ledelse ble til 25-26-tap.
Fra trenerbenken oppsummerte Christian Berge det slik til Adresseavisen: «Vi er på skuddhold hele veien inn. Så misser vi på litt manglende rutine mot slutten. Men en veldig bra fight. Det skal de ha.»
Kveldens kamp var en ny bekreftelse på at vi hører hjemme blant de aller beste. Det regner jeg med at også Bergen Håndball-spillerne skal få føle når de kommer til Kolstad Arena og REMA 1000-ligakamp førstkommende onsdag.
PS!
Spesiell situasjon; begge lagene har som førstevalg på høyreback en norsk landslagsspiller. På treningen i går gikk det altså galt for Magnus Abelvik Rød. Hos Kiel har Harald Reinkind vært på skadelisten en stund og var heller ikke kampklar til returmøtet mot Kolstad.
FAKTA
THW KIEL – KOLSTAD 26-25 (15-12)
Champions League, kampomgang 10
Wunderino Arena
Tilskuere: 13 000
KOLSTAD: Torbjørn Bergerud, Lars Eggen Rismark – Vetle Eck Aga, Sander Sagosen 5, Sander Rønning, Adrian Aalberg 4, Gabriel Setterblom 3, Magnus Langeland, Henning Limstrand, Magnus Gullerud 1, Gøran Søgard Johannessen 2, Simen Lyse 5, Sigvaldi Gudjónsson 5, Erlend Johnsen, Simon Kvam.
Toppscorer KIEL:
Niclas Ekberg 8(4)
Utvisninger; KIEL: 3×2 min. – KOLSTAD: rødt kort og 7x 2 min.
TEKST: Tore Sæther / Kolstad Håndball
ARKIVFOTO: Ida/TittMelhuus