Ingen skal si at Martin Tangvik har kommet lett til det, heller ikke at han tar lett på ting. Tvert i mot!

Da Truls Moe Fjeseth la opp etter forrige sesong, åpnet det seg en mulighet for 22-åringen fra Jonsvatnet til å bli førstevalg der ute på ytre høyre. Men Martin visste at det ikke var noe automatikk i det. Det finnes tross alt noen gode venstrehendte kantspillere – både i og utenfor Kolstad og Trondheim. Han måtte ta grep – og gjorde det:

* Først solgte han leiligheten og flyttet hjem til gutterommet i huset hos mor i Fortunalia på Jonsvatnet. («Moderen hadde ingenting imot det. Jeg er yngste gullungen, vet du», smiler Martin.)

* Grep to; Martin har i tre år jobbet full stilling som elektriker. Det skjønte han også at han måtte gjøre noe med: «Jeg har en veldig forståelsesfull arbeidsgiver i Vintervoll, som både aksepterte at jeg gikk ned i stilling (to timer hver dag) og også gir meg en stor grad av fleksibilitet slik at jeg kan delta på morgentreninger og kan ha fravær i forbindelse med bortekampene.

Trener Stian Gomo er imponert over innstillingen til Martin, en spiller han kjenner svært godt:

– Martin kom innom på Ranheim-trening da jeg trente gutter 12 og ble med laget over til CSK. Han fremsto allerede den gang som dedikert og treningsvillig. Det var hans talent, ikke først og fremst det spektakulære og det spesielle – à la Sander (Sagosen) for eksempel. Men med den innstillingen som Martin har hatt fra dag én, var jeg trygg på at vi ikke trengte å gå på kant-leting da Truls i vår fortalte han la av.

Langrenn og fotball

Det var slett ikke gitt at Martin skulle få utbytte av sin treningsiver på håndballbanen. Det startet nemlig med langrenn og fotball, i Jonsvatnet IL:

– Jeg kommer fra en skifamilie, men ikke søndagstur-familie. Det var konkurranser internt og med nummer på brystet. Jeg tapte som regel mot storebror Kent, og i konkurransene var det umulig å komme på pallen uansett hvor mye blodsmak jeg hadde i munnen, uansett hvor hardt det var. Jeg hadde slett ikke hode til å tenke at det er artig å ha det vondt. I dag tåler jeg det.

Det er blitt mye tid på sidelinjen for Martin Tangvik siden han kom til Kolstad som 18-åring. Denne sesongen kan det bli helt andre takter…

Altså ble det mindre og mindre ski, og med mor (Marit) og søster (Marita) begge håndballspillere var det kanskje ikke så rart at håndballen tok tak i Martin, uten at det i første rekke hverken var mor eller søsters fortjeneste. Martin forteller:

– Jeg hadde nettopp startet på ungdomsskolen på Markaplassen (Vikåsen). Jeg ble med på en Ranheim-trening (Gomo var trener) en torsdag. Jeg var eneste venstrehendte, og to dager senere skulle Ranheim spille kamp mot Skogn; jeg ble med, som bakspiller, scoret ett mål og opplevde for første gang å spille håndball med klister.

Fast i «håndball-klisteret»

Martin satt fast, i håndballen. Han ble med til CSK og etterhvert 2.divisjonsspill med Erlend Sagosen som trener: – Erlend fikk meg til å tro at håndballen kunne bli min greie.

Stian Gomo hadde skiftet beite til Kolstad, og én dag i Kolstads siste sesong før opprykket til eliten, ringte treneren til Martin: «Fra mandag er du Kolstad-spiller, som kantspiller.»

– Kantspiller? Jeg var litt usikker på om det var noen god idé, men bestemte meg for å gi det en sjanse.

Og omskolerte unggutten la masse energi og tid i forsøket på å bli en toppseriespiller. Lenge fikk han lite igjen for innsatsen, bortsett fra å slite innbytterbenken i nesten 2 x 30 minutter:

Truls et forbilde

– Truls var jo et klart førstevalg, og et forbilde. Jeg er glad jeg fikk trene sammen med ham. Han lærte meg mye. Selv om jeg slett ikke raskt fikk til alt jeg trente på, så var jeg klar på at om det tok tid, så skulle ingen ta meg på at det var noe i veien med innsatsen.

Søt musikk i ørene på en trener. Stian Gomo: «Martin har tålmodig ventet på sine sjanser. Selv om han sikkert mang en gang har syntes fordeling av spilletid har vært urettferdig, at han hadde fortjent mer, så har det aldri vært noe syting fra den kanten.

Da Truls Moe Fjeseth siste sesong slet både med sykdom og skader, ble det mer spilling og mindre sitting for Martin. Inntil han også måtte melde pass med skade i høyrekneet. Og det var en skade som holdt ham ute av spill fra sist jul og ut sesongen. Kjempesurt!

– Ja, det var det. Nå hadde jeg endelig fått sjansen til å spille mye, og klart meg bra, og så ble jeg langtidskadet!

Ute av spill et halvt år

I stedet for mer moro på kanten, ble det fysioterapi to ganger i uka og egen treningsplan. Det var kjempekjedelig, men jeg var motivert for å gjøre også den jobben og komme meg tilbake i spill igjen. Å gå så lenge skadet er virkelig en øvelse, fikk jeg erfare.

Rehab’en hadde heldigvis også en ende, og da Truls offentliggjorde sin karrierestopp, visste Martin at det kunne bli hans store sjanse:

 

Slik håper vi å se Martin Tangvik mange ganger i løpet av høsten og vinteren – alene gjennom fra kanten klar til å beseire målvakten. Foto: ROBERT MAGNUSSEN


«Gønne på»

– Selvsagt var det synd at Truls stoppet, men jeg hadde skjønt det på ham en stund at det kunne gå den veien. Jeg tenkte at nå var det virkelig bare å «gønne på» for meg. Da Stian ville ha svar om hva jeg tenkte om situasjonen, ga jeg beskjed; «jeg var klar!»

Så ble det «hjem til mor» og redusert elektriker-dag. Begge deler helt nødvendig for single-Martin for å kunne gjøre kantjobben som han gjerne vil.
Og apropos kantjobben; vi forbinder den gjerne med raske kontringer, flyvende innhopp fra spiss vinkel og trickskudd. Viktig alt dette, så klart. Men trener Gomo påpeker et annet viktig forhold med oppgaven til kantspillerne: «Forsvarsjobben. Og Martin er ekstremt god defensivt, én av de aller beste i eliteserien, er min påstand.»

Bli kvitt Halden-spøkelset

Til slutt, Martin, onsdag venter Halden på bortebane. På seks eliteseriekamper og én cupkamp mot østfoldingene er det blitt seks tap. Hvorfor?

– Det oppleves nesten som det er et Halden-spøkelse, som de spiller sine beste kamper nettopp mot oss. Victor Skillhammer har vi aldri fått taket på. Nå er han heldigvis ikke lenger i Halden, uten at vi på noen måte innbiller oss at det blir enkelt å ta poeng i Remmenhallen, sier Martin Tangvik.

Tekst og foto: TORE SÆTHER

 


SISTE OM LAGET
* Daniel Brandmo og Håkon Følstad sto begge over forrige kamp på grunn av sykdom. Begge er friske og klare til morgendagens kamp i Halden.
* Det samme er Roar Fikse Forbord som hvilte en sliten hoftemuskulatur og ikke kom på banen i cupkampen mot Vikhammer.
* Ikke spilleklar er Ronald Putans. Han sliter med symptomer på for tøff totalbelastning. Det kan ta et par-tre uker før bakspilleren er kampklar igjen.