Nøklene til Kolstad-suksessen

Det er flere årsaker til at Kolstad har tatt steg opp fra en middelhavsfarer på nivå tre til å bli ett av Norges beste håndball-lag. Men jeg tror ingen vil protestere når jeg påstår at de to viktigste enkeltfaktorene er Kolstad Arena og – Jostein Sivertsen.

Da den nye håndballstorstua på Kolstad 28. september i 2018 ble innviet med en knusende hjemmeseier (35-23 over Bækkelaget), falt en særdeles viktig faktor på plass. Jostein sier i dag: «Vi så tidlig at det ikke var mulig å oppfylle ambisjonene om å spille oss til toppen av norsk håndball så lenge vi hadde Husebyhallen som hjemmearena. Under planleggingen av Heimdal videregående skole var vi tidlig på banen. Det at vi nå har en base i Kolstad Arena med treningsfasiliteter, en fin hjemmekamp-arena og også møte- og kontorfasiliteter, det er uten tvil den mest avgjørende faktoren til at vi er der vi er i dag.»

Det stemmer sikkert, like sikkert som at nummer to på listen over viktige årsaker til veksten av Kolstad håndball er klubbens daglige leder, som også er daglig leder i Kolstad Arena. 

Josteins egen kolstadhistorie er forresten fascinerende. La oss ta håndball-siden av den først. 

Han begynte relativt sent med håndball, først som 12-åring. Og som heimdalgutt ble naturligvis Heimdal hans første klubb. Der ble han til han ble 15 da han meldte overgang til Tiller, som hadde en bra gjeng gutter, så bra at de spilte nasjonal serie (Spar-serien).

Ambisjoner hadde den høye unggutten. I dag rager han 200 centimeter; det kunne vært 208 om ikke vekststopp ble iverksatt, noe Jostein er glad for ble bestemt. Spillerkarriere ble først satt på vent takket være et USA-opphold sammen med foreldrene – «månedene i Boulder i Colorado var en artig opplevelse.» Da han returnerte til Trondheim, var ambisjonene om å bli riktig god ikke lenger til stede. Riktignok var han toppscorer på Kolstad-laget i sesongen da klubben første gang rykket opp til 1. divisjon, men deretter ble det Kolstad-håndball fra sidelinjen.

– Jeg startet på en utdannelse, som min far, for å bli ingeniør. Men rundt halvveis i studiene innså jeg at det ikke var min greie. Jeg flyttet over til Trondheim Økonomiske Høyskole (TØH) hvor jeg studerte markedsføring. Jeg skrev bachelor-oppgave med tittelen «hvordan skaffe sponsorer til Kolstad håndball.» 

Sponsorer og penger i kassen var det ikke flust opp av. Det var rett og slett ikke nok til å holde klubben flytende i 1. divisjon. Jostein leverte oppgaven ikke bare til sensurering, men sendte den også til Kolstad-leder Eivind Johnsen med oppfordring om at han i tillegg til å lese oppgaven også burde ansette unge Sivertsen (24) som daglig leder i klubben. Johnsen var smart nok til å gjøre begge deler, noe som førte til at den nyutdannede markedsføringsstudenten startet sin yrkeskarriere som daglig leder i Kolstad håndball. 

Et lykkelig valg på alle måter kan man i dag si, 13 år senere.

Og Jostein gjøv løs på oppgaven med stor entusiasme. De første tre-fire årene var Kolstad håndball langt på vei å ligne et enkeltpersonsforetak – som er imponerende, men ikke spesielt bærekraftig.

– I de første årene var jeg mer eller mindre alene, men skjønte at det ikke kunne vare – selv om en slik jobb er å betrakte som en livsstil og en jobb du må være pålogget hele tiden. Det er noe du må være fortrolig med, ellers holder du ikke lenge.

Situasjonen i de norske toppklubbene – både på dame- og herresiden – er bevis for det. Jostein:

– Etter at jeg i 2015 kom med i de årlige møtene med de andre eliteklubbenes daglige ledere, er jeg én av bare to som fortsatt er i samme jobb.

Så er det ikke bare bare å ha en slik jobb og i tillegg være familiemann; for Jostein med to små sønner og to (voksne) bonusbarn sammen med kone Wenche. Takk og pris for at Wenche også har håndballbakgrunn:

– Likevel er det ingen grunn til å legge skjul på at mye av det daglige i hjemmet faller på henne. Jeg har jobbet veldig mye og har vært mye borte. Nå prøver jeg i alle fall å skjerme ettermiddagene slik at jeg får tid sammen med guttene. Tirsdagene er jeg også i Kolstad Arena sammen med dem, som trener for begge de to kullene, 6- og 8-åringene, som Theodor og William, hører til. Jeg skal si deg at det er slitsomme tirsdagsettermiddager når 15-20 guttunger – i begge gruppene – skal aktiviseres, mer enn egentlig trenes. Men morsomt er det også, kanskje den morsomste ettermiddagen i uka, smiler Jostein.

Tilbake til alene-arbeideren Jostein:

– Vi skjønte altså etter hvert at vi ikke kunne nå ambisjonene vi hadde om å gjøre Kolstad til én av landets beste klubber med bare én ansatt, riktignok i tillegg til en trofast gjeng dugnadsarbeidere. Så hadde vi litt flaks. Som del av et flerkulturelt miljø har vi inkludering som ett av arbeidsområdene våre. «Extrastiftelsen», med overskuddsmidler fra Norsk Tipping, delte ut midler til lag og foreninger som drev aktivt inkluderingsarbeid. 

– Vi søkte og fikk midler til å ansette en person på tre års åremål. Førstemann i stillingen var Ola Tømmerås (i dag klubbrådgiver i Håndballregion Nord), og han ble etterfulgt av Stian Gomo, som da var assistenttrener (til Sven-Tore Jacobsen) på herrelaget. Da åremålsperioden var over, var vi økonomisk i stand til å gjøre den andre helstillingen til en fast stilling. Vi gikk fra én til to ansatte.

– I dag er vi tre i helstilling i administrasjonen og to-tre årsverk rundt laget. Med et budsjett i et normalår – uten korona – på rundt 18 millioner, er vi faktisk blitt en mellomstor bedrift.

Tre år etter at Jostein ble ansatt hadde Kolstad vært oppe og snust på livet i 1. divisjon, men deiset ned tilbake til alt for kjente omgivelser i 2. divisjon, noe som verken bidro til entusiasme rundt laget, folk på tribunen eller penger i kassen. Å ta grep ble helt nødvendig om man ikke skulle være nødt til å sette en tykk, tykk strek over ambisjonen om å bli en del av norsktoppen.

Visjoner og ambisjoner

Grepene besto i å engasjere Kai Morten Størseth med bakgrunn fra eliteserieliv fra Selbus damelag, og hente avgjørende spiller-hjelp av en hjemvendt Tysklands-proff, Rune Skjærvold. Det førte laget tilbake til 1. divisjon og nye ambisjoner ble nedfelt i målsettingsdiskusjonene som fulgte. Allerede i 2013 ble europacup i egen hall en viktig del av visjonene. Opprykk til eliteserien var fortsatt det sentrale målet, og det ble nådd i 2015. 

– Å skape en solid sportslig plattform tuftet på en nødvendig og sterk vinnerkultur, det har tatt lenger tid enn det jeg hadde forestilt meg, innrømmer Jostein i dag. 

Stoppes ikke av noen «kilevinker»

Selv med en god del «kilevinker» på veien frem og opp, daglig leder Sivertsen var slett ikke tom for energi og pågangsmot:

– Jeg har hele tiden følt at vi har tatt steg, selv om de ikke har vært så lange og har skjedd i et langsommere tempo enn det jeg trodde skulle være mulig. Men vi har hatt fremgang, en viktig motivasjon for å holde på. Å sette seg stadig nye mål, er også veldig viktig for meg. Jeg ser for eksempel ingen begrensninger for at vi – på sikt – skal kunne arbeide frem et europeisk topplag i Trondheim hvis vi får på plass en god nok organisasjon og økonomi. 

Profesjonaliseres stadig mer

– I dag har vi en spillerstall hvor det bare er Ronald (Putans) og Håkon (Følstad) som står i full jobb utenom håndballen. Vi tar stadig nye grep for å profesjonalisere satsningen på laget, med felles formiddagstreninger i tillegg til de daglige ettermiddagsøktene og utvidelse av støttefunksjonene rundt laget; trenere, medisinsk støtteapparat og samarbeidet med Olympiatoppen. Engasjementet av Håndballguttas fysiske trener, Ole Martin Viken, er et foreløpig siste bidrag i denne utviklingen.

Selv om utviklingsarbeid er tidkrevende, har Kolstad-skuta med Jostein ved roret vært gjennom en imponerende seilas de siste ti årene. Hva har vært de viktigste tiltakene?

– I bunnen, hardt arbeid over tid. Så har vi valgt mye riktig på personalsiden, ikke minst å ansette Gomo. Å ha med seg folk som er så dedikerte som det Stian er, er nødvendig for å nå stadig nye mål. 

– Og så har i vært ganske flinke til å få folk i hallen, helt fra starten i Husebyhallen. Det har også vært avgjørende for å knytte stadig flere sponsorer til laget. Vi har i flere sesonger tilhørt norgestoppen når det gjelder publikumstall på kampene våre. Toppidrett handler jo om å underholde og å skape forbilder. Ikke så lett det, med en pandemi som gjør at vi ikke får ta imot flere enn 200 tilskuere på kampene våre…

– Apropos korona; dere måtte også permittere spillere og ansatte. Hvordan har det vært?

– Klart at det var tøft. Men det var en forståelse hos alle, både spillerne og ansatte, om at det var nødvendig, understreker Jostein, som selv ble «50-prosent-ansatt» fra midten av mars til starten av juni.

– Men vi sto oss godt gjennom denne vanskelige perioden i fjor. Alle hadde klubbens beste som førsteprioritet – for å berge klubben og arbeidsplassene våre. 

RAMP-verdiene

Kolstad-håndballen har «RAMP» som et uttrykk for verdier. Det kan for utenforstående fortone seg som litt negativt, men er det ikke. Bak uttrykket skjuler seg ambisjoner om å være; Rå, Ambisiøs, Modig og Profesjonell.

– Da vi jobbet frem dette uttrykket følte vi det var et litt artig ladet begrep. Det er ramp i positiv betydning. Jeg mener at det vi står for også har hatt en positiv betydning i bydelen vår, en bydel som lenge har vært stigmatisert, sett på som en «farlig» bydel. Vårt arbeid, ikke minst med inkluderingstiltak og fargerik håndball har vært med på å gi bydelen et bedre omdømme.

– I bydelen hvor Kolstad hører hjemme er det som kjent et stort flerkulturelt miljø. Når skal vi få se en spiller på elitelaget som har ikke har «norsk-norsk» bakgrunn?

– Slik det ser ut i dag, kan nok det ta noen år, men det kommer nok. Vi har for eksempel mange flerkulturelle barn på våre håndballskoler. Vi ønsker å ha med oss alle, og vårt «håndball for alle»-fond bidrar til at det i alle fall ikke er økonomien som hindrer gutter og jenter fra å spille håndball hos oss.

Bedre som jagende enn som jaget…

Allerede for tre år siden hadde Kolstad som målsetting å spille finale enten i NM eller i sluttspillet og å ta medalje i serien. Det lar vente på seg. Kan noe av dette oppfylles denne sesongen?

– Korona har jo gjort dette til en veldig rar sesong. Vi har hatt en første del av sesongen hvor prestasjonene har variert veldig. Det er noe vi har til felles med mange av de andre klubbene. Derfor er det ekstra vanskelig å mene noe om plassering på slutt-tabellen, sier Jostein og legger til:

– Jeg har tro på at vi kan havne ganske nær toppen. Vi står i alle fall bedre rustet fysisk enn noen gang tidligere. Og så tror jeg at det passer oss bedre å jage en topp-plass enn å forsvare en topp-plassering som vi har gjort et par ganger etter veldig gode høstsesonger. 

Fire om Jostein

«Jostein er tålmodig, smart, pålitelig, omsorgsfull og kjærlig, morsom og profesjonell i jobben sin. Men så har jeg jobbet med ham i 15 år og fått ham dit, smiler
kone Wenche

«Jostein har mange baller i lufta. Selv om han i perioder er veldig ustrukturert, så har han en egen evne til å lande alle. Så er han et arbeidsjern uten like; gir seg aldri – helt til han får viljen sin. Det er mye takket være Jostein at Kolstad og Kolstad Arena fremstår som det gjør i dag.»
(Hovedtrener Stian Gomo)

«Jostein er trivelig, krevende, sta og «ålreit». Han brenner veldig for det han driver med – Kolstad håndball.»
(Lagkaptein Håkon Følstad)

«Jostein jobber utrolig målrettet og steinhardt for å nå målene. Han har visjoner, tenker ikke bare på morgendagen, men langsiktig. Han er den perfekte daglige leder i et idrettslag. Og så er han en trivelig fyr, og det er viktig for å kunne gjøre en god jobb i bransjen vår.»
(Styreleder Eivind Johnsen)

TEKST: Tore Sæther
FOTO: Robert Magnussen, privat og Tore Sæther