Det gikk ikke helt som planlagt

Da Petur Palsson sammen med kone Erna og lillegutten Orri takket for seg etter fire sesonger som Kolstad-spiller og reiste hjem til Island, var planen å fortsette karrieren i moderklubben Haukar i kombinasjon med halvtidsjobb som snekker. Slik skulle det ikke gå.

– Det stemmer det. Jeg dro fra Kolstad og Trondheim med en vond albue. Vel tilbake i Island viste det seg fort at vondt ble til verre. Jeg rakk å spille noen få kamper før jeg måtte opereres. Legene ga meg da anbefaling om å slutte med håndball, og da var det ikke annet å gjøre enn å sette karrierestopp, selv om det ble tidligere enn det jeg hadde planlagt, sier Petur.

Og den andre delen av fremtidskombinasjonen, snekkerjobben, den ble heller ikke mulig å utføre med en dårlig albue. Men Petur visste råd:

– Jeg har en kompis som er rørlegger. Han hjalp meg til å få jobb i det firmaet han arbeider i. Rørlegger-yrket er faktisk bedre for albuen. Dessuten foregår mye av arbeidet innendørs, og det er også bra for albuen. Nå går jeg to ettermiddager i uken for å skaffe meg rørlegger-utdannelse, forteller Petur på telefon fra Reykjavik.e

Men tilbake til håndballen og karrieren i hjemlandets beste klubb, Haukar (hjemmehørende i Hafnarfjarðar noen kilometer fra Reykjavik), som både gjorde at han fikk spille mange europacupkamper og også fikk en sesong i dansk eliteserie (HC Midtjylland), kort opphold i IBV på Island, før han kom til Norge og Kristiansund HK i 2012/13-sesongen. Deretter ble det Kolstad i fire sesonger. Peturs innsatsfylte spillestil i begge ender av banen skaffet han mange tilhengere på tribunen i Husebyhallen.

Likevel, etter fire sesonger var det «takk for oss» for familien: 

– Det var hele tiden planen at vi til slutt skulle hjem til Island. Både Erna og jeg spilte håndball i Danmark. I Norge ble det håndball for meg og arkitekt-jobb for Erna. Etter at Haukar hadde vært på meg om å flytte hjem flere ganger, fant vi i 2016 ut at etter fullført 2016/17-sesong var riktig tidspunkt for hjemreise.

Petur begynte å spille håndball som 6-åring ikke minst takket være oppmuntring fra faren som også hadde spilt håndball. Så da er det vel blitt håndball i tredje generasjon med 7-åringen Orri, ikke sant, Petur…?

Det blir to sekunders pause, så sier Petur: Nei, vet du. Orri forsøkte seg litt med håndball uten at han syntes det var noe artig. Så ble det fotball i stedet, og som ikke det var nok, så spiller han i FH – forkortelse for Fimleikafélag Hafnarfjarðar – Haukars sterkeste rival, forteller Petur med en liten latter og legger til: – Alvorlig talt, han skal selvsagt holde på med det han synes er artig, og for Orri så er det fotball.

Nå ble altså hverdagen for Petur annerledes enn det han hadde sett for seg. Håndball er det ingenting av. Kontakt med kompiser fra det «gamle» håndballmiljøet, det har han i alle fall. Hva så med fysisk form – og vekt? I et intervju jeg gjorde med Petur i forkant av hans siste sesong i Kolstad, snakket vi om kvaliteter og størrelser på strekspillere. Petur med sine 180 centimeter må spille på taktisk smarthet og rutine for å klare seg og for å vise at han ikke bare er «liten, tykk og gammel», som han den gang smilende poengterte.

Når jeg nå minner ham om den uttalelsen, ler han godt samtidig som han innrømmer at med fotballmoro bare én gang i uka sammen med likesinnede, det er i minste laget:

– Det blir litt vanskelig å holde vekten under kontroll da, men jeg klarer det faktisk ganske bra. 100 kilo som matchvekten var som Kolstad-spiller, den holder seg – ganske bra…

Familien Palsson/Thrainsdottir er økt fra tre til fire etter utreisen fra Trondheim. Erna gikk gravid med Hrafn da de returnerte til Island. For «rørlegger-lærling» Petur blir det travle dager med bringing og henting på skole og barnehage i tillegg til jobben og de to ukentlige studiekveldene for å skaffe seg lisens som rørlegger.

– Det er ganske hektiske dager. Slik er det for alle på Island. Jeg savner egentlig den litt mer avslappende livsstilen som vi opplevde i Norge. Akkurat nå hjelper jeg også pappa med å utvide foreldrene mine sin fritidsbolig, forteller Petur.

Til sommeren er det fire år siden Petur og familien dro hjem til Island. Hva er de beste minnene han sitter igjen med etter fire år i Trondheim og som Kolstad-spiller?

– Jeg synes klubben var helt topp. Familien min og jeg ble tatt veldig godt vare på. Jeg opplevde i det hele tatt Kolstad som en familievennlig klubb.

– Har du noen form for kontakt med Kolstad – spillere eller andre rundt laget?

– Det er vel ikke så mye fast kontakt, men jeg følger med Kolstad på sosiale medier, og fra tid til annen har jeg kontakt med gamle lagkamerater, på snap og facebook. Grattis-hilsener på bursdager blir det gjerne også, sier Petur og tilføyer:

– Å følge med på utviklingen som Kolstad har gjennomlevd de siste årene – fra Husebyhallen via Trondheim Spektrum og til egen hall på Kolstad, det er jo helt topp!

– Er det noe du savner med Trondheim og Kolstad?

– Jeg savner Trondheim når det blir ekstra hektisk her på Island. I tillegg til de daglige rutinene, har vi mange venner, og enkelte tider kan det bli litt for mye. Da tenker jeg på hvor fint vi hadde det i Trondheim, i leiligheten vår på Lade. Trondheim var helt konge for oss, for å starte en liten familie. Det er ingen tvil om at vi skal – vi må! – til Trondheim på besøk, sier Petur «strekkriger» Palsson.

TEKST: Tore Sæther
FOTO: Robert Magnussen/ TITT Melhuus / Privat / Tore Sæther

Petur sin Kolstad-fakta – seriekamper:
2013/14-sesongen (1.divisjon): 20 kamper – 73 scoringer
2014/15-sesongen (1.divisjon): 20 kamper – 72 scoringer
2015/16-sesongen (eliteserien): 21 kamper – 60 scoringer
2016/17-sesongen (eliteserien): 21 kamper – 58 scoringer
Totalt: 82 seriekamper og 263 scoringer