Halden Topphåndball-Kolstad, REMA 1000-ligaen Menn 2021 > Forhåndsomtale

Det sier Rasmus Carlsen, og det høres sikkert litt rart ut når det kommer fra en spiller som for øyeblikket nettopp er Kolstads mestscorende denne sesongen og som i sin første sesong i norsk eliteserie ble både toppscorer, årets playmaker og årets nykommer.

Vi sitter i lokalene på Rasmus sin andre arbeidsplass, DnB på Solsiden. Det er dagen før årets siste kamp, på bortebane mot Halden. Og siden dette blir siste kamp før 3. februar, så er kampen i Halden av ekstra stor betydning, ikke sant, Rasmus?

– Kampen er viktig av den grunn, men enda viktigere fordi det handler om å skaffe oss to poeng. Klarer vi ikke det i morgen ettermiddag, er for eksempel Halden like i hælene på oss, og vi mister terreng til lagene over oss på tabellen.

– Men utdyp «jeg blir aldri toppscorer igjen». Du har 62 goaler hittil, 4,4 i snitt, og du er Kolstads toppscorer så langt i sesongen…

– Da jeg ble toppscorer i Halden, lå veldig mye på mine skuldre. Her i Kolstad er vi flere som deler på oppgavene, og det er sunt. For meg er det å bli toppscorer ikke et overordnet mål. Det er laget som er viktig!

– Apropos laget – og deg – hvordan vil du oppsummere 2020?

– Jeg synes det har vært mye bra. Tre kamper (mot Fjellhammer, Sandefjord og Viking borte) ødelegger inntrykket. Uten disse tre kampene hadde status vært veldig, veldig bra. Og spør du om hvorfor, så sier jeg at det er veldig vanskelig å gi noen god forklaring. Kanskje ligger noe i at vi ennå er et ungt lag, at vi har vært uheldig med skader og sykdom. I alle fall har prestasjonene variert. Spillet har vært urytmisk. Vi leter liksom fortsatt etter hverandre.

– Vi har snakket om dette før, på en måte godtatt det første tapet, i serieåpningen mot Fjellhammer, som er vekker. Men så er det altså et par kamper til…

– Og det prøver vi nå å ta tak i. Dersom de dårlige prestasjonene som i de tre nevnte kampene gjentar seg, ja, så får det konsekvenser, sier visekaptein Carlsen.

– Hva med dine egne prestasjoner denne sesongen. Hvilke kamper er du fornøyd med og hvilke det motsatte?

– Fjellhammer og Sandefjord borte, kanskje Haslum hjemme også, i de kampene er jeg ikke tilfreds med min egen innsats. Min beste kamp? Tja… jeg føler at jeg har noen bra, men kan ikke plukke frem noen spesielt, sier Rasmus. Jeg kan hjelpe på og vil si at Carlsens prestasjoner i bortekampen mot tabelltopper Elverum er den kampen jeg føler han var på sitt beste. I saken min fra kampen skrev jeg blant annet:

«Visekaptein Carlsen viste frem sine offensiv-ferdigheter med blinde innspill til strek (pasning bak/over skulderen), med sine gjennombrudd i små hull i Elverum-muren og med sine rappe skudd fra halvdistanse – både fra lufta og fra bakken.»

– Til den nærmeste oppgaven, Halden i Remmenhallen i morgen ettermiddag. Hvorfor er Halden på bortebane en så lei nøtt å knekke – hittil én Kolstad-seier på fem forsøk?

– Remmenhallen er en skikkelig god hjemmebane. Det er rett og slett «fett» å spille der – for Halden. Det er noe med både selve hallen og den stemningen som supporterne lager. Nå er det jo ikke så mange av dem i hallen i morgen, men det blir likefullt en vanskelig oppgave for oss. Vi må spille på vårt beste for å vinne.

– Det blir nesten publikumstomt i Remmenhallen, og slik har det vært hele denne «korona-sesongen» i alle haller. Hvordan er det da å få den riktige kamptenningen i tomme haller, selv i Kolstad Arena?

– Situasjonen påvirker oss, ingen tvil om det. Det krever mer av oss når det gjelder forberedelsene til kampene. Hvis vi ikke er klar over det, er det lett for å havne i en slags treningskamp-stemning. I Kolstad Arena er vi trygge uansett om det er lite eller mye folk på tribunen. I Remmenhallen får vi arbeide ekstra hardt for å få den samme stemningen.

– Koronaåret 2020 har påvirket håndballspillere. Hvordan har året vært på hjemmebanen, Rasmus?

– Det har egentlig gått ganske bra – bortsett fra de seks-syv ukene i sommer da alt var stengt. Det var krevende, ikke minst fordi barnehager var stengt, og vi sto uten jobb – ikke håndball i en så lang periode. Og så mistet vi den vante sosiale kontakten. Jeg savner mennesker!

– Hva med kontakten med familiene i Danmark i julen?

– Vi får heldigvis noen dager sammen med dem. Jeg reiser direkte fra Halden til Fredrikshavn hvor både min og Johannes familie bor. Johanne og barna (Rebecca og Benjamin) kjører bil fra Melhus til Danmark. I de seks dager i Danmark, må vi selvsagt unnvære storfamilietreff ettersom Danmark nesten er nedstengt, og allerede 2. juledag må vi reise tilbake til Melhus for å gå i karantene. Slitsomt, men slik er det, og det får vi bare finne oss i.

Likevel skal Rasmus-familien tilbake til omgivelser hvor de trives godt:

– Vi er veldig, veldig fornøyd. Alt går liksom på skinner. Rebecca begynner på skolen til høsten. Johanne har en jobb hun trives i, og det samme har jeg her i DnB og i Kolstad. Eget hus har vi også. Ingen ting å klage på.

– Tilbake til håndballen. Hvilke Kolstad-spillere har overrasket deg positivt denne høsten/vinteren?

– Det må være Eskil (Dahl Reitan) og Henning (Limstrand). Eskil hvordan han grep sjansen da Lyse ble skadet, og Henning har virkelig tatt store steg på kort tid.

– Da vi snakket sammen første gang, like etter at dere hadde flyttet til Trøndelag, da sa du at du ikke så bort fra at du kom til å bli værende her og i Kolstad ut din karriere. Hvordan ser du på det i dag, to og et halvt år etter og med en kontrakt som går til 2024?

– Karrierestopp her er aktuelt i enda større grad nå. Jeg ser ikke for meg at vi skal flytte herfra før jeg avslutter karrieren. Så hvis familien fortsatt er fornøyd, hvis Johanne fortsetter å trives i den jobben hun har, hvis kroppen vil, og hvis Kolstad vil ha meg, så blir jeg her til karrieren er over, lover Rasmus Carlsen.

PS!
Årets siste kamp har avkast klokken 13:30 og kan sees på direktesport.no

TEKST: Tore Sæther